Folk lar seg ikke be to ganger her i øygardsriket før de går i forsvarsstilling. Tanken på en ny, opprivende strid om kommunesammenslåing frister ikke.

Den eldre garde får frysninger av mindre. De husker det evinnelige kjeklet mellom nord og sør om hvor kommunesenteret skulle ligge. Striden førte til mye vondt blod som ikke helt er størknet den dag i dag.

Østgulen, som er innvandret bergenser, har levd så lenge her mellom knausene at også han fikk merke ettervirkningene av bygdefeidene.

Rong danker ut Tjeldstø

Den gang, for tretti år siden eller så, vant «de nord». Kommunehuset ble bygget på Tjeldstø. Men det var før broenes tid. Øygarden levde opp til sitt navn, som en rad perler uten snor. Men etter hvert fikk alle fast forbindelse, og i takt med industrisatsingen på Sture og Kollsnes bosatte de fleste seg i søre del av kommunen.

Tjeldstø-folket kom dermed på defensiven, for i bygdestyret gikk flertallet inn for å bygge opp mer og mer av det kommunale tjenesteapparatet på Rong, sukker Håkon Østgulen som er driftsleder på Ågotnes.

— Det er en sentralisering omkring Rong vi er vitne til, vi som bor her på Tjeldstø. Og det blir sannelig ikke bedre hvis Øygarden også skal opphøre som selvstendig kommune, sier han

Skeptiske eldre

Heller ikke lenger sør, i Torsvik, er det noen begeistring å spore for tanken om å slå seg sammen med blant andre Fjell kommune. Mons Torsvik (74) og Målfrid Magnesen (70) rister begge på hodet og ser knapt en eneste fordel.

Målfrid har drevet landhandelen her på kaien i hele sitt liv og for lengst forsont seg med at handlesentrene stjeler kundene. Det er stille i den vesle krambua som i sin tid førte både spiker, olje og parafin og hva det måtte være.

— Vi må få ha Øygarden for oss sjølv. Det trur eg dei fleste meiner her, sier hun og studerer snøfloksene som farer forbi vinduet.

Vet hva krangel er!

Mons har vært ute en vinterdag før - også i politikken. Den gamle fiskeren satt for en del år siden i kommunestyret i Øygarden og vet godt hva en ekte politisk bygdekrangel innebærer. Han savner den ikke.

— Det var den gongen. Det var bra at Hjelme og Herdla vart slått saman, for i dag har vi ein god kommune. Så lenge vi har det godt, er det jo ingen grunn til å slå oss saman med andre! smiler han.

- For små forhold

Noen ser det likevel annerledes. Blant de yngre er kommunegrensene åpenbart ikke like hellige som hos foreldre- og besteforeldregenerasjonene.

Tømrer Ove Torsvik (35) stanser opp og gir oss dette svaret:

— Eg trur at samanslåing kan føra mykje godt med seg, for det er altfor små forhold her. Det ser vi når søknader skal behandlast i kommunen. Det går mykje på kjennskap og bekjentskap. Vi ser av og til at saksbehandlinga vert litt for tilfeldig, sier tømreren som ikke har lyst til å utdype mer hva han mener.

TJELDSTØ I BAKEVJE: Håkon Østgulen mener at Tjeldstø er kommet i en bakevje i kommunen, sammenliknet med Rong. Her står han foran den eneste rundkjøringen i Øygarden.<p/>FOTO: ARNE NILSEN