Helse Bergen må spare inntil 217 millioner kroner i år. Ingen avdelinger slipper helt unna sparekniven. Men Kvinneklinikken er blant de avdelinger som blir hardest rammet. KK må spare 21 millioner kroner og kutte 35 årsverk.

— 24 timer er for lite

Vibeke Olsvoll og Rune Olsen er glad for at deres første barn, datteren Ida Fernanda, kom til verden nå og ikke etter at sparetiltakene er satt ut i livet. Vibeke har problemer med å komme i gang med ammingen.

– 24 timer hadde vært altfor knapt for meg iallfall, sier den nybakte moren.

Nå ligger hun på Storken på tredje døgnet, og har bedt om å få et døgn til. Ida er parets første barn, og det gjør det ekstra viktig å venne seg til foreldrerollen under kyndig veiledning.

– Jeg har vært her i tre dager. Hadde jeg fått mer tid, ville jeg sagt ja takk. Ikke minst fordi jeg synes det er betryggende å være her og få hjelp til en god start på ammingen, sier hun.

Normal liggetid på KK etter en fødsel er nå 48 timer.

Sjokkerende spareplan

Det var på et allmøte torsdag at de ansatte på KK ble forelagt klinikkens eget forslag til nedskjæringer. Forslaget er oversendt sykehusdirektør Stener Kvinnsland og vil bli behandlet i styremøtet i Helse Bergen 17. januar

Sparetiltakene kom som et sjokk på de fleste.

– Hvis dette blir gjennomført, er det en alvorlig svekking av tilbudet til fødende kvinner. KK kommer til å bli den fødeklinikken i landet som har det desidert dårligste tilbudet og den korteste liggetiden.

Det mener de to jordmødrene Lise Strømme og Ingrid Lid Nordø. Lise Strømme er nestleder i Jordmorforbundet og tillitsvalgt for KK-jordmødrene. Ingrid Lid Nordø er fylkesleder i Hordaland-avdelingen av Den norske jordmorforening.

Begge er ansatt på Kvinneklinikken. Nå går de ut og slår alarm om situasjonen.

Frykter seks timers liggetid

– Dette er det verste kuttet vi har sett ved KK på 12 år, sier de to.

– Konsekvensene er dramatiske, og det kan bli enda verre. Med de kuttene som er foreslått, mangler det fortsatt nesten ti millioner kroner på å oppfylle sparekravene, og det tiltaket som da kan bli aktuelt, er såkalt ambulante fødsler. Det betyr at friske fødende må ut seks timer etter fødselen. Dette er en ordning som ikke har vært utprøvd i Norge i det hele tatt, og som er svært risikabel å gjennomføre.

Ambulante fødsler forutsetter at kommunehelsetjenesten er godt rustet til å ta seg av de nybakte mødrene når de kommer hjem, men slik er det ikke i dag. Klinikkledelsen har bestemt seg for å forsøke å unngå gjennomføring av så drastiske tiltak, men vi frykter at det kan bli aktuelt likevel, sier Strømme og Lid.

Færre på vakt

«Flaggskipet» Storken vil ikke bli nedlagt ifølge forslaget. Men tilbudet blir dårligere, først og fremst som følge av redusert bemanning. Det blir færre pleiere på vakt til enhver tid, barnepleiere ryker helt ut, og arbeidsbelastningen på jordmødrene vil bli atskillig større med mindre tid til å ta seg av hver enkelt fødende.

En annen konsekvens av kuttplanen er at to gynekologiske poster er foreslått slått sammen. Det betyr at kvinner med kompliserte svangerskap blir liggende på samme avdeling som kreftpasienter, og at enerom kan bli gjort om til flersengsrom.

– Kvinneklinikken var lenge inne i en god utvikling og hadde klart å bygge seg opp til å bli en av de aller beste fødeklinikkene i landet. Det er trist og tragisk at det nå ser ut til å gå andre veien. Vi er bare nødt til å si fra om at dette kan vi ikke godta. Vi håper at politikere og folk flest vil våkne og engasjere seg, sier de to jordmødrene.

Brekke, Eirik
Brekke, Eirik