Både deres emosjonelle, sosiale og adferdsmessige utvikling skal registrerer med jevne mellomrom.

Kartlegges fra barnehagen

Barne— og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) mottok i formiddag en innstilling med forlag til hvordan utsatte barn og unge kan følges opp bedre. Det såkalte Flatø-utvalget legger frem 15 konkrete forslag, som Lysbakken nå skal sende ut på høring.

Forslaget om en regelmessig kartlegging av barn fra barnehagen og oppover, er trolig blant de mest kontroversielle.

Statsråd Lysbakken sa til bt.no i dag at han ikke vil kommentere noen av de konkrete forslagne ennå, han vil høre hva de berørte parter sier først.

Bedre koordingering

Bedre samordning har vært Flatø-utvalgets mandat, og de 15 forslagene handler alle om dette.

Hvordan kan utsatte barn og unge få best mulig hjelp, tidligst mulig, av et samfunn med mange tilbud, men med et dårlig koordineringsansvar mellom disse.

Ett forslag går ut på at enhver som trenger hjelp skal få en person å forholde seg til, en dør å gå gjennom.

Stikkordet en personlig koordinator. Hvem denne personen skal være, og hvilken dør som skal romme alle tilbudene, sier ikke utvalget noe om.

Det blir opp til det videre arbeidet å få på plass.

Rettighetslov

Det blir også foreslått et mer forpliktende samarbeid mellom de ulike instanser som i dag har å gjøre med barn og unge i vanskeligheter. Ved hjelp av lovverket vil utvalget at barnevern og helsetjenestene samarbeider tettere og mer forpliktende enn i dag.

Det blir også foreslått at barnevernlovens gjøres om til en rettighetslov, sett fra barnets ståsted.

Det vil bety at barn kan motta nødvendig hjelp fra det offentlige, uten at foreldrene må godkjenne det. Også dette er et kontroversielt forslag fra Flatø-utvalget.