Fedje-ubåtens skjebne ble bokstavelig talt forseglet på en pressekonferanse klokken 12.00 i dag.
Se btv-innslag
- Konklusjonen trekkes på bakgrunn av undersøkelsene som er gjennomført de tre siste årene, heter det i en pressemelding fra direktoratet.
- Har ikke tillit
- Jeg er skuffet, sier tidligere Fedje-ordfører Erling Valderhaug (H) til bt.no.
- Jeg hadde håpet på et annet utfall, men bøyer meg for ekspertisen, føyer han til.
Bøyer seg gjør derimot ikke Kurt Oddekalv. Norges Miljøvernforbund vil nå forsøke å legge press på regjeringen for å få beslutningen omgjort.
- Vi har ikke tillit til fagmyndighetene, sier Oddekalv til bt.no.
Han sier Norges Miljøvernforbund har vært i kontakt med flere selskaper som mener det er mulig å heve vraket.
Kapslemetoden
- Det vi når gjør er å kapsle inn kvikksølvet og gjøre forurensingen utilgjengelig, forklarer Kystdirektoratet i pressemeldingen.
Men hvorfor ikke heve vraket?
- Det medfører en for høy risiko for ytterligere spredning av forurensingen, mener direktoratet.
Kystdirektoratet anbefaler at vrakdelene dekkes til med en form for sand som absorbsjonslag, og et armeringslag på toppen for å unngå erosjon. I tillegg bør de forurensede sedimentene rundt vrakdelene tildekkes, heter det i pressemeldingen.
Kapslemetoden anses som rimelig sikker. Direktoratet viser til 30 større operasjoner de siste 20 årene - alle for å dekke til kvikksølvmasser.
- Det finnes bred dokumentasjon på at dette har vært effektivt, skriver direktoratet i pressemeldingen.
Estonia
Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) har hatt i oppdrag å samle erfaringer fra andre steder i verden om tildekking av skipsvrak. BT har tidligere fått opplyst at de ikke har funnet eksempler på dette.
- Det ble vurdert tildekking av vraket av østersjøfergen «Estonia». Men det ble droppet, blant annet på grunn av de enorme mengdene betong som måtte til for å lage en sarkofag rundt vraket. Størrelsen på sarkofagen som eventuelt skal dekke til U 864, er langt mindre. Tildekking av vraket vurderes derfor fortsatt. Erfaringer med å dekke til forurensede sedimenter på havbunnen, er tilgjengelig fra mange steder i verden, har informasjonsrådgiver Ane Eide Kjærås i Kystverket tidligere sagt til bt.no.
