— Ansatte i forsikringsbransjen må forstå at både de personlig og selskapet kan bli straffet dersom de ikke rapporterer mistenkelige transaksjoner. Dette er ikke noe vi kan velge om vi vil si fra om; dette er vi pålagt å gjøre, sier operativ utredningsleder Stein Naustdal i TrygVesta.

På fem år har norske banker sendt ca. 5600 rapporter om mistenkelige transaksjoner til Økokrim. Det gjør de fordi bankansatte og en rekke andre yrkesgrupper er pålagt å gjøre det gjennom Hvitvaskingsloven.

Forsikringsbransjen derimot har sendt inn skarve 102 rapporter i samme periode (2002 til 2006).

- Blir brukt av kriminelle

Årsaken til det lave tallet er ikke at skurkene holder seg unna forsikringsselskapene.

— Vi vet at vi blir brukt av kriminelle til hvitvasking av penger. Derfor må vi ta samfunnsansvar og følge opp dette med flere meldinger til Økokrim, sier Frode Steffensen, utredningsleder i Vital.

Naustdal mener hvitvaskerne er en trussel både mot samfunnsøkonomien og samfunnsmoralen.

— Det er de kriminelle hvitvaskerne vi vil ramme, ikke de som jobber svart for småbeløp, sier han.

Under et seminar om økonomisk kriminalitet for ansatte i forsikring og politi i regi av Finansnæringens Hovedorganisasjon og Hordaland politidistrikt, ga Naustdal eksempler på hva som skal rapporteres dersom saksbehandler fatter mistanke:

  • Forsikringstaker betaler premie med penger fra en straffbar handling.
  • Objektet de vil forsikre er ervervet gjennom en straffbar handling.
  • De krever erstatning for tap av en gjenstand som er anskaffet gjennom en straffbar handling.

- Utrolig hva folk forteller

Selskapene har to hovedmetoder for å oppdage mulig mistenkelige transaksjoner. Det ene er å sammenholde inntekten til kunden med verdien av gjenstanden de forsøker å forsikre eller erstatte. Forsikringsselskapene bruker kredittinformasjon hyppig. Er kunden arbeidsledig eller trygdet, men vil forsikre en yacht, så bør varselklokkene ringe.

Den andre er svarene kunden gir på spørsmål.

— Det er utrolig hva folk forteller oss av ulovligheter i et forsøk på å dokumentere at de faktisk hadde de gjenstandene de krever erstatning for, sier Naustad.

(Se egen sak med eksempler).

Naustad tror at en av årsakene til de få rapportene er at ansatte er redd for å stigmatisere kunder.

— Dessuten er nok kunnskapen om når de skal rapportere for dårlig. Derfor har terskelen vært høyere enn det loven legger opp til. Det er viktig å huske på at vi bare skal rapportere om mistanke, ikke anmelde. Det er opp til Økokrim om de gjør noe med rapporten eller ikke.

Kundene har beviskravet

I mulige hvitvaskingssaker har banker, forsikringsselskaper og andre en fordel. Beviskravet er nemlig motsatt.

— Kunden må kunne bevise at de har inntekter som gjør det mulig å kjøpe gjenstanden de forsikrer.

Statsadvokat Sven Arild Damslora er glad for at forsikringsbransjen vil bli mer aktiv.

— Det er mulig å rapportere inn betydelig flere mistenkelige forhold enn det bransjen har gjort til nå. Vi tror de har lagt listen noe høyt, sier han.

— Hvordan er omfanget av hvitvasking gjennom forsikringsselskapene?

— Vanskelig å si, men kartlegginger tyder på at mange forsikringsprodukter er anvendbare for hvitvasking. Bransjen er blitt mer våken på at produktene deres kan misbrukes, og det er bra, sier han.