Flere enn syv av ti bergensere vil ikke at innvandrere skal prioriteres fremfor etniske nordmenn ved offentlige ansettelser, hvis kandidatene er like godt kvalifisert til jobben. Det viser en meningsmåling Opinion har utført for Bergens Tidende.

Med unntak av velgerne til SV, som er delt på midten, er skepsisen mot kvotering stor hos tilhengerne av samtlige andre partier.

Aller størst motstand møter kvoteringstanken hos tilhengerne til Senterpartiet og Fremskrittspartiet. De unge og de som ikke har utdanning ut over grunnskole eller videregående skole er mest skeptiske.

— Helt nødvendig

Høy utdanning, gode språkkunnskaper og bred erfaring fra arbeidslivet til tross. Det tok Tatiana Dahle seks år å få jobb etter at hun flyttet fra Moskva til Bergen.

Hun kom til Norge med en fyldig cv. Undervisning på teknisk fagskole i engelsk (ikke geografi), jobb med markedsføring og som messearrangør hjalp ikke. Først gjennom Nav Intro og Kvalifisering kom jobbmuligheten for Tatiana. Først som kursdeltaker, nå som ansatt.

— Kvotering er helt nødvendig, hvis vi skal få det lettere på arbeidsmarkedet, mener Tatiana Dahle.

Også Zakariye Nuur fra Somalia og Saleh Ameri fra Iran har tro på moderat kvotering som virkemiddel.

Anonymitet på fremmarsj

Ordninger med anonyme jobbsøknader er på fremmarsj. Det er i Frankrike man har gått lengst. Under behandlingen av den franske antidiskrimineringsloven i fjor, vedtok nasjonalforsamlingen at alle jobbsøknader i fremtiden skal være anonyme. De skal verken inneholde navn, alder, kjønn, adresse eller bilde. Slik skal likebehandling sikres, både mellom kjønnene og ulike minoritetsgrupper.

I Sverige har de startet prøveprosjekt med anonyme jobbsøknader. I USA er det slett ikke uvanlig å bruke initialer i jobbsøknader, slik at kjønn og etnisitet ikke skal fremgå av søknaden.

Ideen vinner ikke gehør blant innvandrerne BT treffer på NAV Intros kontorer i Lars Hilles gate.

— Hvis jeg kommer til intervju ser de uansett at jeg er en svart mann fra Afrika, sier Zakariye Nuur.

Tatiana Dahle mener en anonym cv bare vil være anonym i teorien.

— Jeg har jo all min utdanning og praksis fra Russland. Arbeidsgiverne vil uansett se at jeg er innvandrer.

Positiv venstreside

Heller ikke bergenserne lar seg begeistre av tanken på anonyme jobbsøknader. Knapt hver fjerde av de spurte er helt eller delvis enige i at Norge bør innføre anonyme jobbsøknader for å hindre diskriminering. Litt over 56 prosent er helt eller delvis uenig i dette.

I dette spørsmålet følger holdningene til en viss grad partiskalaen. Blant velgerne til Arbeiderpartiet, SV og RV er det et flertall for anonyme jobbsøknader. Blant velgerne til alle de andre partiene er det et mindretall som støtter tanken. Størst er motstanden blant Venstres og Fremskrittspartiets tilhengere.

Det er de med den høyeste utdanningen som er mest positive til anonyme søknader, men også her er det flere som er mot enn for.

Usikkert ombud

En undersøkelse som Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet gjennomførte våren 2005 viste at 94 prosent av bedriftene i Hordaland har ikke innført tiltak med å innkalle minst en kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn til intervju. Undersøkelsen viste også at nesten ni av ti arbeidsgivere er mot moderat kvotering. NHO har ved flere anledninger uttalt skepsis til både kvoteringsordninger og anonyme jobbsøknader.

Heller ikke likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås er udelt positiv til kvotering.

Hun ser likevel at det kan være et godt virkemiddel hvis målet er å få flere innvandrere og minoritetsnordmenn inn på jobbmarkedet.

- Skal alle bli like?

Når det gjelder spørsmålet om anonyme jobbsøknader, er også Gangås usikker på om det er veien å gå.

— Det er i hvert fall ikke nok alene. Det forhindrer for eksempel muligheten til målrettet rekruttering. Det vil i hvert fall være vanskelig å kombinere kvotering med anonyme jobbsøknader.

Hun viser til at kjønn, etnisitet og alder vil komme frem før eller siden, om ikke før, så i intervjusituasjonen. Gangås mener også at en slik ordning er prinsipielt problematisk fordi anonymisering har likhet som ideal.

— Men er det et mål at vi alle skal bli like, spør Gangås.

Som mener at det er en økende forståelse for behovet for mangfold, både i arbeidslivet og ellers i samfunnet.

Fikk hjelp av NAV

Etter lang tid med lediggang og mengder med kurs har Tatiana Dahle og Zakariye Nuur fått jobb gjennom NAV Intro og Kvalifisering.

Zakariye Nuur jobber som renholder og er storfornøyd.

— Arbeid er det viktigste både når vi skal lære språket og bli integrert, mener han

Sahle Ameri har arbeidspraksis på bakeri og har stor tro på at det kan bli jobb etter endt praksisperiode.

— Å jobbe er veldig viktig for meg, sier Saleh.

— Veldig, veldig viktig.