Det var 13. oktober i år at bystyret i Bergen vedtok å «tilbakebetale» mellom 120 og 180 millioner kroner som kompensasjon for for høye vann— og kloakkavgifter på 90-tallet. Tilbakebetalingen skjer ved at avgiften i de neste åtte-ti årene blir noe lavere enn kostpris.

Men det er ikke sikkert kommunen har plikt til å «tilbakebetale» pengene. Søren Wiig, som både er bystyremedlem for Høyre og universitetslektor ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, tviler på det.

Ikke redd domstolene

— Her er det rettslig tvil. Og kommunen er i den situasjon at den må spare penger. Som jurist synes jeg det er rart man er redd for å gå til domstolene med en slik sak, sier han.

Han mener derfor at kommunen heller bør si at den vil betale eventuelle saksøkeres saksomkostninger, og så la retten avgjøre om noe skal betales tilbake. Han mener kommunen kan sette et tak på hvor mye den vil betale i saksøkers saksomkostninger på for eksempel fem millioner kroner.

— Mest sannsynlig vil man bare tape saksomkostningene, sier han.

Da kan kommunen i så fall ha spart 175 millioner kroner.

— Hvis kommunen taper saken, må man i tillegg betale til dem som gjør krav gjeldende, sier han, men tror heller ikke det blir særlig dyrt.

Prioriterer velferdstilbud

Han forteller at et moment retten kan legge vekt på i sin vurdering, er kommunens dårlige økonomi.

— For kommunen er dette kolossalt viktig. For hver enkelt innbygger er dette penger som er betalt, men jeg synes ikke de har like verneverdige krav som kommunens sosiale tilbud. De som får lavere avgifter fremover er jo ikke helt den samme gruppen som betalte for mye tidligere, sier han.

Han har ennå ikke tatt dette opp i Høyres gruppe, men sier han kommer til å lufte tanken når anledningen byr seg.