• Jeg valgte Energiteknologi av idealistiske grunner, sier Camilla Stokkevåg (23). Hun er en av 37 på det nye ingeniørstudiet.

— Jeg har alltid likt matte og fysikk. Men mange av de studiene som eksisterer i forhold til de fagene, fører til jobber innen det jeg oppfatter som rå, kynisk industri, med kynisk kapitalisme. Med dette faget kan jeg bruke evnene mine til noe idealistisk, sier Stokkevåg.

Det første som møter studentene når de begynner studiet i dag, er en konkurranse om å bygge en vindmølle og få den til å yte best mulig.

Maria Markoff (28) håper Energiteknologi er et fag for fremtiden.

— Venner har gitt meg råd om at dette er et fag for fremtiden. Det er et samarbeid mellom tre ulike institutter, og det MÅ bli bra, mener hun.

Tarjei Styve (24) forteller at han ville studere noe utenom det vanlige.

— Jeg liker at det er nytenkende og fremtidsrettet, og jeg ville ikke følge strømmen, sier han.

Energiteknologi-studiet kom i stand etter at professor Ole-Gunnar Søgnen ble ansatt som dekanus ved ingeniørutdanningen for et år siden. De siste syv årene hadde han jobbet med energibruk i bygninger, og ledet et nasjonalt program rettet mot byggeiere. Ingeniørutdanningen var på jakt etter et nytt satsingsfelt, og det klaffet med Søgnens engasjement innen energi.

Søgnen peker på energi som et område som blir stadig viktigere både her i landet og globalt.

— Energi i seg selv er et enormt viktig tema samfunnsmessig sett. Det er mange beslutninger som skal tas i forhold til energi. Her i landet sier et stortingsvedtak fra 1999 at vi skal legge om energibruken. Vannkraften er bygget ut, og både vi og andre land må se oss om etter andre energikilder. Samtidig sier EU sitt energidirektiv at fra 23. oktober i høst skal Norge ha innført energibesiktigelse av alle bygg som bygges eller omsettes. Det er kjempeprosesser i gang, noe som vil gi en betydelig mengde nye arbeidsplasser, sier han.