— Vi er skeptiske og frykter at dette vil ta ressurser fra resten av utdanningene, sier Øystein Fimland, leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen.

Siden 2008 har rektor Eli Bergsvik ved Høgskolen i Bergen (HiB) kjempet for at skolen skal få universitetsstatus. At verken Høgskolen i Sogn og Fjordane, Volda eller Stord/Haugesund deler ønsket om ett felles vestlandsuniversitet, har ikke tatt lysten fra HiB-ledelsen.

— Vi fortsetter ufortrødent med å rigge oss opp for å gjøre dette alene, sa Audun Rivedal, direktør for Høgskolen i Bergen i april.

Nå viser det seg at heller ikke studentene er med på laget.

Kamp om ressursene

For å få lov til å kalle seg universitet, krever Kunnskapsdepartementet at høyskolen blant annet må utvikle fire doktorgradsutdanninger og fem mastergradstilbud. For høyskolene er dette tøffe og kostbare krav, som det tar mange år å innfri.

— Det krever veldig mye ressurser å opprette fire doktorgrader og å styrke fagmiljøene. Vår bekymring er at dette vil ta ressurser fra resten av utdanningene. Vi skulle gjerne sett at ressursene ble brukt til å utvikle og forbedre fagtilbudet som allerede eksisterer, sier Fimland.

Han innser at en universitetsstatus også kan ha fordeler, blant annet i internasjonal sammenheng.

— Men spørsmålet er hvor mye vi må ofre på veien.

Fimland frykter at prosessen vil bety kutt i studie- og undervisningstilbudet på lavere grad.

- Høyskole er bedre

I kantinen på avdeling for ingeniørfag, treffer vi fire bioingeniørstudenter. Ingen av dem kjente til høyskolens planer om å bli universitet.

— Jeg skjønner ikke hvorfor de vil det. Det er jo bra som det er, sier Marianne Sæverås.

Hun har studert på universitet før hun begynte på høyskole, og foretrekker det siste.

— Det er mye bedre oppfølging her, sier hun.

Fimland kjenner til at mange av studentene på HiB har valgt høyskole fremfor universitet nettopp på grunn av klassesammensetning, tettere oppfølging og mindre miljø.

Studentparlamentet har sagt klart fra til ledelsen om studentenes bekymring.

— Samtidig har vi studenter i utvalgene som skal overvåke prosessen. Vi kommer til å presse hardt på for å sørge for at satsingen på forskning og doktorgradsutdanninger ikke går på bekostning av kvaliteten på grunnutdanningene, sier han.

Spørsmålet er hvor mye vi må ofre på veien

Øystein Fimland

Støtte fra Stavanger

Siden 2003 har Norge fått tre nye universiteter: Universitetet i Agder, Universitetet for miljø og biovitenskap (tidligere Norges landbrukshøgskole) og Universitetet i Stavanger. Det er NOKUT, et faglig uavhengig forvaltningsorgan, som til slutt avgjør om høyskolene oppfyller kravene til å bli universitet. Nå behandler de en søknad fra Høgskolen i Bodø.

Studentlederen i Stavanger, Daniel Haug Nystad, forstår godt høyskolestudentene i Bergen sin bekymring. Han tror heller ikke et navneskifte er veien å gå.

— Vi har et stort behov for høyskoler i Norge, og alle kan ikke bli universitet. I Stavanger hadde vi ikke noe universitet fra før, og derfor var det fornuftig å bli universitet. Men Høgskolen i Bergen er blant de mest velrenommerte høyskolene i landet, og jeg tror de bør holde på den identiteten fremfor å jobbe mot å bli universitet. Det er mulig å heve kvaliteten på utdanningene også uten navneskifte, sier Nystad.

Han sier fokuset i Stavanger de seneste årene har vært på master, forskning og doktorgradsutdanninger.

— Noen mener det har gått ut over bachelorutdanningene. Den økonomiske situasjonen er vanskelig nå, og man er nødt til å kutte.

Bør HiB satse på å bli universitet? Si din mening i kommentarfeltet.