Linn Beate Solsvik mistet Ingrid Johanne i dødfødsel i 1997. Uten å ane noe på forhånd, fikk hun beskjed på ultralyd om at der ikke var liv.

Annichen Edvardsen mistet Martine i dødfødsel i 2001. Hun skulle være en sommerbaby, men påskemorgen kjente moren at livet i magen var borte.

Sammen med Jonny Rogne og Helene Grendahl har de tatt initiativ til et lokallag for mennesker som av ulike grunner har mistet et barn.

Jonny Rogne mistet Johannes i 1995. Gutten ble født i taxi på vei til sykehuset seks uker før termin. Johannes levde da han ble født, men døde en time senere. Noe var galt med lungene.

Helene Grendahl mistet sønnen Andreas på grunn av tarmslyng da han var seks og et halvt. I mai i år fortalte hun sin sterke historie i BT, om hvordan livet og tilværelsen revnet da sønnen døde i mars 1999.

— Kommer aldri over det

— Nå dette skjer, blir du slått rett i bakken. Du blir stående helt alene, og vet ikke hvem du skal henvende deg til, sier Annichen Edvardsen og Linn Beate Solsvik.

Å dele felles erfaringer kan være en hjelp i en tøff sorgprosess.

— Det ligger trøst i det å se at noen er kommet seg noenlunde gjennom sorgen. Det er godt å treffe noen som har vært langt nede, og det er befriende å se at man tross alt kan få det bra igjen, mener de.

— Du kommer aldri over det. Men du lærer deg å leve med det, mener Annichen Edvardsen.

— Nå klarer jeg å gå inn og ut av sorgen. Men når som helst kan jeg gå inn og kjenne på de forferdelige følelsene.

Døden tabu

De forteller om opplevelser som kan tyde på at omgivelsene ikke helt greier å sette seg inn i hvor tungt det er å miste et barn. De mener også at dagens samfunn ikke er lagt til rette for sorg.

— Problemet er at du gjerne ikke får aksept for sorgen. Vi blir møtt med utsagn som «jammen, du kjente henne jo ikke...». Døden er tabu i seg selv i dag. Du skal være sterk, komme deg på jobb igjen, få et nytt barn, sier Linn Beate Solsvik.

Annichen Edvardsen fikk et nytt barn ett år etter dødfødselen.

— Det var mange tanker som svevde i hodet mitt da jeg sto ved graven med et nytt barn. Det var utrolig godt å få et nytt barn, men tøft også, forteller hun.

— Det er ikke sykt å sørge. I foreningen «Vi som har et barn for lite» er det normalt. Du kan lett bli gående og tulle med det alene. Hos oss blir man fanget opp og får rettet på tankene sine, mener initiativtakerne til det nye lokallaget.

Mange faller utenfor

De forteller at Kvinneklinikken har et godt apparat for å hjelpe kvinner som får dødfødte barn.

— Og ved ulykker er der krisegrupper til å ta hånd om de pårørende. Men det er mange som faller utenfor disse gruppene, og som har spesielt bruk for støtte, mener Edvardsen. Hun viser til Helene Grendahl, som ble alene med tankene sine da sønnen døde på tragisk vis.

Det første møtet i foreningen holdes 23. september i biblioteket i menighetshuset ved Storetveit kirke.

Foreningen er en livssynsnøytral organisasjon. Den har til formål å sikre at alle som har mistet et barn i abort, dødfødsel, krybbedød, ulykke, sykdom, selvmord eller drap får den hjelp de trenger, og sikres oppfølging.

Ved hjelp av sorggrupper eller individuell sorgstøtte vil de prøve å være tilgjengelige i tiden etter barnets død.

HJELP I SORGEN: Linn Beate Solsvik og Annichen Edvardsen (t.h.) har begge mistet et barn i dødfødsel. Nå vil de hjelpe andre i samme situasjon ved å starte lokallag for foreningen «Vi som har et barn for lite». Annichens sønn Ulrik (5) skulle mate fugler etter at bildet var tatt. <br/>Foto: GIDSKE STARK