LES OGSÅ:

Vaktmestrene i Bergen har ansvar for flere skoler. I Trondheim har hver vaktmester sin skole, og alle skolene har godkjent inneklima.

— Innleide vaktmestre bruker lengre tid på gjøre arbeidet, mener vaktmester Kåre Hillaren (59). Se video med Hillaren over.

Det handler om stolthet. Man blir jo glad i skolen.

Vaktmester Kåre Hillaren

Selv om de var med på å vedta omorganiseringen, har opposisjonspartiene flere ganger bedt om å få vaktmestrene tilbake på skolen.

Sp-politiker Ove Sverre Bjørdal har tidligere bedt om at det blir fremmet en sak om innføring av fast vaktmester på alle skoler.

— Sp var dessverre i sin tid med på vedtaket om å fjerne ordningen. Den ble fjernet som ett av flere innsparingstiltak. Grunnen var at kommunen gikk med store underskudd den gangen, sier Bjørdal.

Stolthet

— Det handler om stolthet. Man blir jo glad i skolen. Det er gøy å holde alt ved like, sier Hillaren. Han deler stillingen sin mellom Lyshovden og Bønes skoler. Når BT besøker ham på jobb er han i ferd med å reparere et dørhåndtak som har falt av.

De ansatte skriver opp ting som skal gjøres i en «mangelbok». Listen er lang: knuste lysrør, tette vasker og ødelagte dusjer.

— Noen må jo fikse disse tingene. Om jeg ikke hadde vært her annenhver dag, måtte skolen ventet til neste gang det kom en leid håndverker inn fra kommunen. Da måtte elevene ha funnet seg i tette toaletter en stund, sier han.

Etterlyser gammel ordning

Mange mener den gamle ordningen med en vaktmester på hver skole fungerte bedre.

— Hvorfor kan vi ikke få tilbake de gode, gamle vaktmestrene? Løpende vedlikehold koster betydelig mindre enn totalrehabilitering, har dere ikke lært snart? skriver en BT-leser i debatten om skoleforfallet.

Først og fremst er det mangel på penger som gjør at tjenesten ikke blir god nok, mener Bjørn Ove Lid. Han er leder for Byggvedlikehold, som leier ut vaktmestre til skolene.

— Vaktmestrene skal ta noe løpende vedlikehold, som er beskrevet i en samarbeidsavtale. De skal også hjelpe rektorene med det de har behov for. Løpende vedlikehold går som melding til Bergen Kommunale Bygg. De bestiller arbeidet ut fra hva som må prioriteres og hva de har penger til, sier Lid.

SV fremmet i fjor et privat forslag om en ny modell for vaktmestertjeneste i bergensskolen. Partiet mener byrådet bør se til den såkalte trondheimsmodellen, der vaktmestre har ansvar for hver sine skoler.

— En forutsetning for å forhindre skoleforfall er daglig vedlikehold fra kompetente fagpersoner. Uten faste vaktmestre, vil ikke vedlikeholdet bli gjort før et lite behov har vokst til et stort, mener Oddny Miljeteig (SV).

Hun er overbevist om at vaktmestre med konkret ansvar for sine skoler kan forebygge forfall.

— Jeg oppfatter ikke den såkalte bestiller/leverandør-modellen som fruktbar. En vaktmester må "eie" skolen sin og være anerkjent som en viktig fagperson både av kommunen/byrådsavdelingen og av rektor. Når vaktmesterkostnadene konkurrerer med undervisningstimer i budsjettet, lukter det likegyldighet og kunnskapsløshet lang vei, mener Miljeteig.

Ansvar for hver sin enhet

I 2000 gikk Trondheim over til å ha ambulerende vaktmestere. De rykket ut til forskjellige skoler ved behov, samt var innom skoler på faste dager og dekket opp det som lover og forskrifter krevde. I 2006 gikk kommunen tilbake til å ha én vaktmester pr. enhet. Disse er ansatt i 100 prosent stilling.

Fordelene ved dette er store, mener avdelingsleder for drift i Trondheim kommune, Torbjørn Thoresen.

— Hver vaktmester har ansvaret for sin enhet. Det gir mer eierskap til arbeidet, sier han.

Trondheim har 125 barnehager og 54 skoler. Alle har godkjent inneklima.

— Tidligere var 70 prosent av vedlikeholdet uforutsette ting som vi tok etter hvert som det dukket opp. 30 prosent var planlagt vedlikehold. I dag er det motsatt. 70 prosent av vedlikeholdet er planlagt. Hvert fjerde år har en skole hovedvedlikehold, og hver vaktmester er pålagt å jobbe med vedlikehold en dag i uken.

Blant vaktmesterne som er fornøyde, er Aage Reitan på Ila skole. Han opplevde også vaktmesterpoolen da han begynte som vikar i 2004. Fordelene ved dagens system er åpenbare, mener han.

— Det vises på alle bygningene rundt omkring. Leietakerne, altså skolene, er mer fornøyde med tjenestene vi leverer.

På Lyshovden mener Hillaren faste vaktmestre som kjenner bygningene er en fordel for skolene.

— Innleide vaktmestre bruker lengre tid til å finne frem og gjøre arbeidet, fordi de ikke kjenner skolen, sier han.

Hvordan står det til på din skole? Send bilder til 2211 eller skoleforfall@bt.no - eller fyll ut skjemaet under :

Hva mener du om forfallet i bergensskolen? Si din mening under!

FORNØYD VAKTMESTER: Kåre Hillaren deler arbeidstiden sin mellom Bønes skole og Lyshovden skole. Han er ansatt av Byggvedlikehold, som leier vaktmestre ut til skolene. - Det er gøy å holde alt ved like, sier han.
FOTO: ODD E. NERBØ