Før gikk folk hjem og la seg, når ryggen verket. I dag går de på jobb. Fagfolk er for lengst enige om at aktivitet og arbeid er den beste behandling for smerter i korsryggen.

Det er dette Holger Ursin, professor emeritus og seniorforsker ved Unifob helse, kaller ryggrevolusjonen. Nå spår han enda et paradigmeskifte: Muskel— og skjelettrevolusjonen.

— I fremtiden kommer pasienter med muskel- og skjelettplager til å få samme beskjed som ryggpasientene: Det er farlig å legge seg syk. Kom deg opp av sengen og gå på jobb, sier Ursin.

  • Det er fryktelig brutalt, men sannsynligvis en god behandling!

Topper sykefraværet

Muskel- og skjelettplager er den vanligste grunnen til at nordmenn blir sykmeldt og uføretrygdet. Også i fjerde kvartal i 2008 lå diagnosegruppen øverst på Nav-statistikken med 36 prosent av det totale sykefraværet.

I denne perioden var det nær 515.000 tilfeller av sykefravær. Eller regnet på en annen måte: Nær syv millioner dagsverk.

— Det fins knapt sykefravær basert på kroppslig, tradisjonell sykdom i dag. Vi må innse at den største pasientgruppen ikke får hjelp innenfor rammene av tradisjonell medisin, sier Ursin til BT.

  • De kan ha effekt av alternativ behandling som hypnose og snåsamenn, men vi vet ikke hvorfor. Kompliserte faktorer spiller inn.

Hvor gjør det vondt?

Karakteristisk for pasientgruppen er at helseplagene er subjektive, noe som betyr at symptomene ikke kan påvises verken av blodprøver eller røntgen.

— Da er det ingen andre måter å måle helseplagene på enn å spørre pasienten hvor det gjør vondt, sier Ursin.

Her er eksempler på typisk uspesifikke symptomer, som ofte opptrer i kombinasjon med hverandre:

  • Vondt i magen
  • Verkende ledd og ømme muskler
  • Følelsen av å være konstant trøtt og tappet for energi.
  • Nedstemthet og depresjon.

— At pasientgruppen som regel har flere symptomer samtidig, tolker vi som støtte for at det er et generelt sensitivitets- eller ømfintlighetsfenomen, snarere enn klassisk organisk sykdom, sier Ursin.

Stor symptompakke

Skal en lege skrive ut sykmelding til en pasient, må han føre opp en diagnosekode på skjemaet. For muskel- og skjelettplager har legen et trettitall diagnoser å velge mellom innenfor fire kategorier i det internasjonale klassifiseringssystemet: Allment og uspesifisert, muskel- og skjelettsystemet, psykiske plager og sosiale problemer.

— Det er en hel symptompakke for denne typen helseplager. Muskel- og skjelettplager er ikke en ny diagnosegruppe, heller et nytt navn på gamle lidelser, forklarer Ursin.

  • Symptompakken er fra 1850, og har gjennom årenes løp hatt ulike navn som hysteri, nevrasteni og fibromyalgi. Men at pasienten blir bedre av å sitte hjemme og nærmest melde seg ut av samfunnet, er vi veldig usikre på.

— Du er ikke redd for å såre folk som er sykmeldte på grunn av skjelett- og muskelsmerter, når du sier at de bør komme seg i aktivitet og på jobb?

  • Klart det, og dette gjelder ikke alle. Men noen vil få det bedre av å komme seg ut av inaktiviteten og tilbake i arbeid. Man kan lære å gjøre ting på tross av smertene, og redusere smertene som prosjekt og livsinnhold, sier Ursin.
  • Det betyr ikke at man ikke har det vondt. Men sannsynligvis blir det vondere om man går og tenker på det hele tiden.
OPP OG UT: Professor Holger Ursin vet at det høres brutalt ut, når han sier at for mange trolig blir sykmeldt på grunn av muskel- og skjelettplager, og at de heller burde vært i aktivitet og jobb. - Sannsynligvis er det en god behandling, sier seniorforskeren ved Unifob helse. Nå skal forskere i Bergen finne ut når og hvorfor fastleger sykmelder folk med subjektive helseplager.
Paul S. Amundsen