Ifølge Bergen Kommunes handlingsplan for bedre luftkvalitet, utarbeidet i 2007, står skipstrafikken for ni prosent av NOx-utslippene i Bergen. Alle større fartøy må ha hjelpemotorene i gang døgnet rundt, for å få strøm mens de ligger til havn.

Nå vil Lisbeth Iversen ha skipene i Vågen over på landstrøm, slik at de kan stoppe dieselmotorer og generatorer mens de ligger i havnen.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Vil ha pilotprosjekt

Det holder naturlig nok ikke å legge ut en vanlig skjøteledning når det er cruiseskip med flere tusen passasjerer som skal ha landstrøm.

— Det er praktisk mulig å få det til, men investeringbehovet er anslått til 100 millioner kroner, sier Lisbeth Iversen, byråd for byutvikling, næring og klima.

Fredag møtte hun representanter for cruisenæringen, BKK og fylkeskommunen, for å diskutere mulighetene for å finansiere og bygge ut strømforsyninger til større skip på Vågen.

I første omgang ønsker Iversen å få i gang et pilotprosjekt sammen med BKK, der det bygges ut en begrenset strømforsyning. Hun er avhengig av økonomisk støtte for å få realisert hele prosjektet.

— Vi må få litt statlig drahjelp, og vi ønsker en umiddelbar dialog for å få på plass finansieringen. Det har liten hensikt å være smålåten her, sier hun.

For å få gjennomslag vil Iversen alliere seg med andre havnebyer som opplever det samme problemet, blant andre Stavanger, Kristiansand og Kirkenes.

Store reduksjoner

Gøteborg havn har hatt strømforsyning til større skip i ti år, noe som ifølge installatøren ABB reduserer utslippene i havnen med 80 tonn NOx hvert år.

Iversen forteller at det også er gode erfaringer med utbygging av lignende strømnett andre steder, blant annet i Seattle og Alaska.

— Tilbakemeldingene derfra viser at en slik utbygging er økonomisk bærekraftig. Vi vet at det vil svare seg lokalt, vi har jo tilgang til ren elektrisitet, sier hun.

Da Seattle havn fikk utbygd strømnett i 2005, reduserte de drivstofforbruket med 35 tonn for hver eneste skipsankomst til havnen, også dette ifølge ABB.

Cruisenæringen positiv

Men ikke alle skip er klargjort for å ta imot kraft fra strømnettet. I tillegg til investeringene på land, må mange skip bygge om strømanleggene sine. Dette er en kostnad rederiene kan være villige til å ta, ifølge byråden.

— Cruisenæringen er klare på at de vil være med på kartleggingen. De er interesserte i å være med på sin del av prosjektet, sier Iversen.

I går lå forskningsskipet G.O Sars til kai i Bergen sentrum og bidro til å øke luftforurensningen.

Må ligge i sentrum

  • Så lenge vi ikke får strøm fra land er vi avhengig av dette. Hjelpemotorene gjør at vi får vann og varme om bord, sier operasjonsoffiser Terje Hindenes ved Havforskningsinstituttet.

Hjelpemotorene slipper ut mindre eksos enn hovedmotorene, men det merkes likevel. G.O. Sars har ligget til kai en uke. Men i går ettermiddag satte skuten kursen nordover.

Kommunen ønsker at skipene legger til kai andre steder enn i sentrum når luftkvaliteten er dårlig. Dette er vanskelig for forskningsskipet.

— Vi trenger forsyninger og annen last som leveres ved denne kaien. Det hadde selvfølgelig vært mulig å ligge andre steder, men vi ville vært nødt til å gå inn her uansett, sier Hindenes.

EKSOSVERSTINGER: Cruiseskipene står for en stor del av forurensningen i Bergen, spesielt om sommeren. Arkivfoto: Knut Strand
POSITIVE: Forskningsfartøyet G.O. Sars ligger ofte på Vågen. Havforskningsinstituttet vil gjerne være med på utprøvingen av landstrøm til skipet. Foto: Geir Martin Strande