Mandag gikk politiet til storaksjon mot syv skoler i Bergen. Nærmere 40 elever ble pågrepet for narkotikabruk. Én av dem som ble hentet ut av klasserommet, var Joril Christensens 20 år gamle sønn.

Skoleeleven slapp med påtaleunnlatelse, mot at han deltar i Tidlig Ute-programmet, som er et alternativ til ordinær straff.

— Sønnen min har erkjent at hasjbruken er blitt et problem, og at han trenger hjelp for å bli kvitt den uvanen. Det føles bare litt urimelig at vi måtte vente til han ble arrestert av politiet før han fikk hjelp, sier Christensen, som er tidligere fylkestingspolitiker for Arbeiderpartiet.

Redd, sint og forvirret

For henne kom det nemlig ikke som noe stort sjokk da sønnen denne uken ble arrestert for å ha brukt cannabis. For ett år siden erkjente han at han røyket cannabis jevnlig, og at han hadde gjort det siden han var 18.

— Det var et sjokk. Jeg ble veldig redd, sint, forvirret. Hvordan kunne dette skje med min sønn, min prins? Så kom spørsmålene: Hva gjør jeg nå? Hvordan skal jeg snakke med sønnen min om rusproblemet hans? Hvordan kan jeg få hjelp? Da møtte jeg en vegg, sier Christensen.

Får støtte fra Ap-kollega

Hun tok kontakt med Bergen kommune.

Der fikk hun til svar at det ikke eksisterte noen formell kanal hvor foreldre kan henvende seg når barna har problemer med rus. Tidlig ute-programmet er kun for ungdommer som er blitt pågrepet av politiet for narkotikarelatert kriminalitet.

— Jeg mener kommunen bør få på plass en hjelpetelefon, hvor foreldre kan få veiledning fra profesjonelle fagfolk. En slik infokanal bør være tilgjengelig selv om barna våre ikke har blitt huket inn av politiet, sier hun.

Christensen får støtte fra Aps Marte Mjøs Persen, som leder komité for helse og sosial i bystyret.

— Sett i lys av at dette var en større aksjon som berører mange ungdommer i Bergen, bør kommunen snarest opprette en kanal der foreldre kan ta kontakt og få svar fra kompetent personell, sier Persen.

Fins nasjonal hjelpetelefon

Fredag sendte hun et skriftlig spørsmål til helse- og sosialbyråd Dag Inge Ulstein (KrF) om saken.

— De som ble tatt i aksjonene denne uken, har fått tilbud om å bli med i Tidlig ute-prosjektet. Det er kjempebra. Men det er også mange andre ungdommer som er berørt uten at de ble tatt av politiet. Deres foreldre lurer nå gjerne på hva de skal gjøre - hvordan skal de snakke med ungdommene, hva slags hjelp finnes for dem, sier Persen.

martem1f.jpg
Tor Høvik

Byråd Dag-Inge Ulstein var ikke tilgjengelig for kommentar lørdag kveld. Hans politiske rådgiver, Tor André Ljosland, gjør Persen oppmerksom på at det allerede finnes en nasjonal rustelefon hvor foreldre kan henvende seg.

— Så vidt meg bekjent er det ingen andre kommuner som har en lokal hjelpetelefon. Vi har heller ikke fått noen tilbakemeldinger om at den nasjonale hjelpetelefonen ikke fungerer som den skal, sier Ljosland.

- Det er mye følelser

Joril Christensen klarte aldri å bekjempe sønnens cannabismisbruk før han ble arrestert. Sønnen er bedre nå, men innser likevel at han er avhengig, sier hun.

— Akkurat nå sitter det ganske mange foreldre der ute med de samme tankene jeg hadde for ett år siden. Det er mye følelser, og du vet ikke helt hvordan du skal reagere. Du kan bli sint, grine i 14 dager, eller du kan til og med kaste barnet ditt ut av huset. Foreldre trenger veiledning i den første fasen som kommer etter et slikt sjokk, sier hun.

Dører har lukket seg

Påtaleunnlatelse ble kun blitt gitt til ungdommer som har erkjent brudd på narkotikalovgivningen. Selv om ungdommene slipper straffereaksjon fra politiet, vil forholdet være synlig på rullebladet i to år.

Cannabismisbruket vil imidlertid aldri forsvinne fra den utfyllende politiattesten til Christensens sønn. Det kan få konsekvenser dersom han for eksempel skulle ønske å utdanne seg til politi.

— Jeg er veldig glad for at han nå får hjelp til å bli kvitt problemet sitt. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at det er en del dører som har lukket seg. Nå håper jeg bare at han klarer å fullføre artium, sier hun.

Christensen håper at hennes historie vil inspirere andre foreldre til å snakke sammen om problemet.

— Folk må ikke lukke seg inne og føle skyld og skam, men dele kunnskap og informasjon med hverandre. Det trengs en landsby å oppdra et barn, og nå må Bergen bli den landsbyen.