Fylkesmann Lars Sponheim oppfordrer statsrådene Lars Peder Brekk (Sp) og Erik Solheim (SV) til større innsats for å redde gamle låver, fjøs og andre kulturhistoriske bygninger i landbruket.

Oppfordringen kommer i et brev fra Fylkesmannen i Hordaland, der Lars Sponheim sammen med landbruksdirektør Ole Bakkebø argumenterer for gjenbruk av landbrukets kulturhistoriske bygningsmasse gjennom næringsutvikling. Sponheim er blant annet tidligere landbruksminister, og Bakkebø er leder i arbeidsgruppen for «Ledige landbruksbygg».

I brevet til Landbruks— og matdepartementet og Miljøverndepartementet foreslår de at statsrådene Brekk og Solheim skal utfordre alle landets ordførere til ta del i et prosjekt for å sette «fokus på bygningsarven».

Nasjonal dugnad

«Det er behov for ein stor nasjonal dugnad for å møte desse utfordringene», skriver Sponheim og Bakkebø. De mener at et initiativ fra de to statsrådene kan bidra til å sette en slik prosess i gang.

Som bakgrunn for henvendelsen blir det vist til jordbruksforhandlingene i 2008, der avtalepartnerne ble enige om å sette i gang et program for å videreføre det nordiske prosjektet «Landbruksbygg i kulturlandskap». Et delprosjekt i dette programmet handler om det store antallet landbruksbygninger som er gått ut av bruk.

Det finnes ingen oversikt over mengden verneverdige bygg i landbruket. Men i brevet til de to statsrådene blir det antydet at det kan være mer enn 100.000 «interessante» bygninger som i dag er ute av bruk.

Næringsutvikling

Sponheim og Bakkebø skriver at det er en økonomisk utfordring for eierne å berge disse bygningene for framtiden, og at deler av denne kulturarven hovedsakelig kan berges gjennom næringsutvikling.

«Den historiske rollen til bygningene er utspilt. Kunsten no er å utvikle nye idear knytt til næringsutvikling som let seg realisere i denne typen bygninger», heter det i brevet.

Hver kommune bør utfordres av de to statsrådene til å kartlegge og nominere «den mest spenstige ideen» knyttet til næringsutvikling der selve bygget er rammeverk rundt bedriften. I tillegg oppfordres hver kommune til å nominere den bygningen som gjennom restaurering og bruksendring har tatt vare på sitt arkitektoniske særpreg i kombinasjon med ny bruk og tilpasning til nye funksjoner. Premiering bør foretas både på kommunenivå, fylkesnivå og på nasjonalt nivå, foreslår Sponheim og Bakkebø.

De mener at et slikt prosjekt vil kunne innebære betydelige investeringer i Bygde-Norge og «nyskapende næringsutvikling i stor målestokk».

Er den røde låven og det grå fjøset viktige innslag i det norske bygdebildet? Bruk kommentarfeltet under!