— Jeg tror at det kan være en løsning å invitere våre store verdensledende sjømatselskap til et samarbeid og dialog om mulige nye løsninger, sier Marit Warncke, administrerende direktør i Bergen Næringsråd.Hun trekker frem Lerøy og Marine Harvest som eksempler på mulige aktører.

— Muligens vil de kunne ha en interesse av å bruke torghallen som utstillingsvindu for sine merkevarer, samtidig som de kanskje ikke er avhengige av en høy fortjenestemargin akkurat derfra. Ideelt sett burde jo Torget og Mathallen være vårt fremste landemerke og utstillingsvindu for Verdens Sjømathovedstad Bergen, sier Warncke.

BT har foreløpig ikke lykkes i å få en kommentar fra Lerøy eller Marine Harvest.

Kan ikke si fra seg ansvaret

Hun synes Fisketorgets situasjonen i dag er fortvilt.

— Kommunen må sammen med de som driver torget finne løsninger som gir mulighet for inntjening for de som skal drive butikk. Kommunen kan ikke si fra seg ansvaret for Mathallen før dette fungerer, sier Warncke.

Hun mener for det første at Mathallen må ha et større utvalg av varer, og at prisene må være konkurransedyktige.— Når man kan handle flere ting på et sted, blir det med en gang mer attraktivt for kundene.

Totalreform, som har ansvar for driften av Mathallen, har forsøkt å få inn forhandlere av andre varer. Mange av aktørene de har henvendt seg til, mener det blir for dyrt å drive butikk i Mathallen.

- Vil halte videre

Hun ser for seg at Mathallen kan komme i en situasjon der det bare vil være grunnlag for å ha åpent om sommeren.

— Driftsselskapet er jo gått inn i avtalen på et forretningsmessig grunnlag. Hvis dette grunnlaget viser seg ikke å være der, er det naturlig at de på sikt vil ønske seg ut av denne avtalen. Slik er det for alle som skal drive butikk, enten det er et driftsselskap eller en detaljhandel.

Samtidig peker Warncke på at Fisketorget er et av ikonene i Bergen.

— Jeg tror at Mathallen kommer til å halte videre. Men jeg håper selvsagt at vi vil finne løsninger som bringer oss ut av den vanskelige situasjonen torget er i.

Hun synes for eksempel at andre etasje i Mathallen kunne vært utnyttet langt bedre.

— Lokalet har en fantastisk beliggenhet, her kunne vært plass til mer handel, utstillinger og servering. Jo mer aktivitet på samme sted, jo større sjanse for at kundene kommer. Men det må uansett være snakk om kvalitet og konkurransedyktig pris.

Til syvende og sist, all handel i Bergen sentrum avhengig at tilstrekkelig mange nok mennesker har anledning til å bo og jobbe her, mener Warncke.

— Å tro at noen som bor i Åsane og jobber på Sandsli ukentlig vil dra til sentrum og torget for å kjøpe onsdagsmiddagen sin, er en illusjon.

- Flere må ta i et tak

Steinar Kristoffersen, daglig leder i Bergen Sentrum AS, er også opptatt av at nok mennesker kan bo og jobbe i sentrum.— Det er mange årsaker til problemene, men det er feilslått byutvikling som er hovedgrunnen til at Fisketorget ikke får nok kunder. Det er altfor få mennesker som bor og jobber i nærheten av torget, til at det er mulig å opprettholde et helårlig fisketorg som kan leve og blomstre.

Han mener det må legges til rette for flere boliger og arbeidsplasser i sentrum.

— Her må flere ta i et tak, blant annet kommunen. Tidligere bodde en mye større del av byens innbyggere i sentrum, da var det mer naturlig at de også handlet i sentrum.

Kristoffersen peker på at det dessuten finnes bra alternativer for dem som vil handle gode matvarer utenfor sentrum.

— Vi kan ikke forvente at de som bor i Fana eller Åsane skal kjøre til sentrum på en hverdag for å få tak i en fiskemiddag, når de har gode fiskedisker i bydelene. Da må tilbudet i sentrum være bedre, større og mer mangfoldig.

- En fallitterklæring

Kristoffersen synes torget bør fortsette å være en markedsplass også i fremtiden.

— Det blir en fallitterklæring å si at man ikke skal kunne drive marked på torget. Vi kan selvfølgelig snakke om å bruke torget til andre ting fra tid til annen, men det må først og fremst være en markedsplass.

Han synes vi har mye å lære av torghandel i andre europeiske byer.

— Jeg synes for eksempel Torvehallerne i København har fått til et innhold og en utforming som fungerer godt.

Kristoffersen synes Torvehallerne er lysere, åpnere og mer inviterende enn Mathallen i Bergen.

— Mathallen gir et litt kaldt og dunkelt inntrykk. Men er ikke egentlig her skoen trykker.