— Dette kan være en god løsning for landanleggene for olje og gass, men også for andre strategisk viktige industrianlegg, sier Bernard Duncan Lyng.

Den tidligere etterretningsoffiseren bygget opp og ledet Statoils sikkerhets— og beredskapsorganisasjon fra 1984 til 1992. Han har også vært leder for Næringslivets sikkerhetsråd.- På store anlegg som Mongstad og Kollsnes vil du finne en god del ansatte som har avtjent verneplikten. De bør få tilbud om å verve seg i Heimevernet, mot en bonus, og få opplæring der. Så kunne de oppbevart våpen på anlegget, innelåst på en sikker måte. Da har de muligheten til å mobilisere etter en bestemt plan hvis det er mistanke om et terrorangrep, sier Lyng.

Politiets ansvar

Det er politiet som har ansvaret for å håndtere terrorangrep, mens Forsvaret kan bistå hvis det er behov for det. Men Lyng mener politiets beredskap er for dårlig.

Ingenting er mer effektivt og kostnadsbesparende enn å ha en beredskap basert på Heimevernet

Bernard Duncan Lyng

— Ulike politidistrikter tolker trusselvurderinger forskjellig, og de har også problemer med å kommunisere og samarbeide. Det så vi under terrorangrepet 22. juli. Det kan også ta lang tid for politiet å komme til stedet. Ingenting er mer effektivt og kostnadsbesparende enn å ha en beredskap basert på Heimevernet, sier Lyng.

- Tror du ansatte på industrianlegg er villige til å forsvare arbeidsplassen sin med våpen?

— En slik løsning må selvsagt diskuteres med fagforeningene. Det blir et valg mellom to onder. Konsekvensen av ikke å ha en skikkelig beredskap kan bli enda større, mener Lyng.

BT har i flere artikler satt søkelyset på sikkerheten ved norske landanlegg. På Kollsnes er det i praksis bare et gjerde som hindrer uvedkommende i å ta seg inn, mens et tilsvarende anlegg i Storbritannia er beskyttet av væpnede vakter. På Statoil Mongstad har fire vektere ansvar for sikkerheten.

Testet bedriftsheimevern

Fungerende sjef for Bergenhus Heimevernsdistrikt, oberstløytnant Helge Orbekk, sier det tidligere har vært gjennomført et prøveprosjekt med bedriftsheimevern. Ordningen ble på 90-tallet testet på høyt prioriterte anlegg, blant annet i Hordaland.

— Det vi erfarte, var at det var vanskelig for personell på objektene å kombinere viktige sivile oppgaver med en militær funksjon. Det er politiets ansvar å sørge for sikkerheten, og så kan Heimevernet yte bistand på anmodning, sier Orbekk.

Man går ikke på jobb på Mongstad eller Kollsnes for å forsvare seg med våpen

Forbundsleder Leif Sande

I dag prioriterer Heimevernet å rekruttere personell som arbeider på viktige anlegg, eller som bor i nærheten.

Forbundsleder i fagforeningen Industri Energi, Leif Sande, mener forslaget er dårlig.

- Forslaget skurrer

— Umiddelbart skurrer det veldig for meg. Man går ikke på jobb på Mongstad eller Kollsnes for å forsvare seg med våpen. Er man der som mekaniker, så er man ikke soldat. Og hva hvis man har et skift med mange kvinner, der få har gjennomført verneplikten? Skal de ha dårligere beredskap? Man må skape sikkerhet på andre måter. Jeg tror det er viktigere med god etterretning, sier han.

Sande mener det er galt å overdrive terrortrusselen mot norske industrianlegg.

— Det blir helt feil å sammenligne norske landanlegg med installasjoner i Sahara, der al Qaida-grupper er aktive, og hvor det florerer med våpen etter regimeskiftet i Libya. Jeg mener beredskapen i Norge er god, sier han.

Forsvarsstaben ønsker ikke å kommentere saken, og henviser til Justisdepartementet, som ikke hadde mulighet til å gi en uttalelse i løpet av helgen.