Mens den offentlige skolen gjennomgår innstramminger, går regjeringen i statsbudsjettet inn for at de private skolene skal få et snitt på 10.000 kroner mer per elev i året enn i 2002. 1,8 prosent av norske skolebarn går i dag på privatskole.

— Det er bra at de får mer, men økningen er jo ikke akkurat veldig stor. Dette er likevel en mer rettferdig fordeling, og jeg håper en dag at de norske privatskolene skal bli helt gratis. Det er det eneste rettferdige prinsippet. Da kan foreldrene velge uavhengig av inntekt, sier Warloe.

I private skoler dekker staten 85 prosent av det en gjennomsnittlig elev koster i den offentlige skolen. Resten må foreldrene betale. Det utgjør inntil 1.000 kroner per barn per måned. I Sverige koster det ingenting å sende barna på privat skole.

— Dette var en ordning som ble opprettet for 10 år siden i Sverige, og svenskene er veldig fornøyde med skolesystemet sitt. Vi ønsker også å gå i den retning. I tillegg ønsker vi å åpne for at alle kan starte privatskole, så lenge de følger kravene til faglig opplegg, sier Warloe.

Dette forslaget er nå til høring i Stortinget, og Høyre håper på en lovendring innen to år. I dag må et pedagogisk grunnlag, à la Steinerskolen, eller et religiøst grunnlag, à la St. Paul skole, ligge til grunn for enhver privatskole i Norge.

Det finnes 26 privatskoler i Hordaland i dag, 11 grunnskoler og 15 videregående skoler. I tillegg har ytterligere fem fått tillatelse til å stare opp, og tre har sendt inn søknad om å få starte. De fleste av dem er kristne.

Byråd for skole, Ruth Grung (Ap), synes det er greit at privatskolene nå har får økte midler, men hun er samtidig skeptisk til å slippe privatskolene løs.

— Jeg er redd dette vil føre til at langt flere privatskoler vil poppe opp, og det er jeg imot. Nå har vi en flat struktur der barn fra samme gate går på samme skole. Det er et fortrinn i samfunnet vårt når vi går ut i arbeidslivet at vi har en bakgrunn der vi har vært sammen med alle typer mennesker, sier Ap-politikeren.