Stortingsflertallet vil blant annet ha en full gjennomgang av etterforskningen og svar på hvorfor konklusjonene i den var feil.

Heller ikke den offentlige utredningen, som ble fremlagt etter katastrofen, holder mål, mener lederen av Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité, Martin Kolberg (Ap).

— NOU-rapporten om katastrofen ble laget delvis på grunnlag av politietterforskningen. Det er åpenbart at Stortinget da behandlet saken på et grunnlag som ikke holder mål i dag.

Eierforholdene må granskes

— I NOU-rapporten ble ikke eier- og ansvarsforholdene vurdert, ut over at det danske politiets konklusjoner ble lagt til grunn?

— Nettopp. Det viser en svakhet og bør absolutt være en del av mandatet til granskingskommisjonen, sier Kolberg.

— Stortinget må imøtekomme de pårørendes ønske om at Stortinget skal gå inn i sakens fulle bredde.

- Burde vært gjort før

— Vi må huske på at det var flere som ble drept på «Scandinavian Star» enn under terrorangrepet 22. juli 2011. Saken har ligget og gnaget, og de pårørende har holdt på i årevis. Det var på høy tid at Stortinget tok seg sammen og gikk inn for en bred gransking. Det burde vært gjort før. Forhåpentlig vil vi nå bidra til å få satt en sluttstrek for den svært alvorlige saken, sier lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteen, Martin Kolberg (Ap).

Kolberg mener granskingen kan gjennomføres, selv om politiet er i gang med ny etterforskning.

— Det er ikke et problem for politiet at Stortinget engasjerer seg i en sak, mener Kolberg.

Her er Kolberg, representantene fra SV, Miljøpartiet De Grønne, Sp, V og KrF uenige med regjeringspartienes representanter.

- Ikke politisk innblanding

Michael Tetzschner (H) sier det er viktig, av hensyn til maktfordelingsprinsippet, at politiet og påtalemyndigheten får anledning til å gjennomføre sin etterforskning.

— Vi ønsker ikke politisk innblanding i politiets etterforskning, det er et grunnleggende prinsipp for rettsstaten. Så får vi se hva en parlamentarisk gransking kan føre til på et senere tidspunkt, sier han.

— Hva mener du om at flertallet likevel vil ha gransking?

— Det er en politisk beslutning jeg respekterer, selv om jeg er uenig, sier Tetzschner.

Støttegruppen stiller krav

Støttegruppen etter «Scandinavian Star»-katastrofen er svært fornøyd med at det går mot en parlamentarisk granskingskommisjon:

— Dette er vi glade for. Nå er det svært viktig hvordan mandatet til granskingskommisjonen blir. Det er også viktig at det fremmes en særlov som gir medvirkningsplikt, slik at de kommisjonen ønsker å prate med får en plikt til å møte og forklare seg, sier styremedlem Jan Harsem.

Støttegruppen har tidligere stilt syv krav om hva en gransking må innebære:

Utrede, uavhengig av mulig straffansvar, hvem som var eier og hvem som var reder for «Scandinavian Star» natt til 7 april 1990.

Uavhengig kvalitetssikring av politiets utredning og konklusjoner vedrørende brannforløp når dette foreligger.

Skulle «Scandinavian Star» vært kontrollert av havnestatsmyndighet i Norge og/eller Danmark før skipet ble satt i rute 1. april 1990?

Status for anbefalingene fra det skandinaviske granskingsutvalget, NOU 1991: 1A, må gjennomgås.

Helsesituasjonen for de overlevende må utredes.

Skadelidtes rettigheter ved sjøulykker må utredes.

Utredningen bør omfatte situasjon og oppfølging for den norske besetningen.

Evaluering av politiets etterforskning, på linje med det Gjørv-kommisjonen etter terrorangrepet 22. juli 2011 gjennomførte.

Saken vil bli fremmet som et representantforslag fra medlemmene i kontroll— og konstitusjonskomiteen. I vedtaket vil Stortingets presidentskap bli pålagt å fremme mandat, sammensetning av kommisjonen, og en egen lov for granskingen.