— Mange idrettslag gjør allerede en god jobb, men mye kan gjøres bedre. Det er for eksempel viktig at klubbene er tydelige på at alle er velkomne til å delta. At muslimske jenter får bruke hijab er ett virkemiddel, sier Strandbu.

NOVA-forskeren har nylig avlagt doktorgrad på innvandrerjenter og idrett. I sin avhandling intervjuet hun jenter fra to idrettsmiljøer i Oslo, en aerobicgruppe for innvandrerkvinner og et basketballag.

Integreringsarena

Strandbu understreker videre at det er viktig at norske klubber forklarer minoritetsfamilier hvordan en idrettsforening fungerer.

— Idretten er så inngrodd i oss nordmenn at vi tar det for gitt at alle andre forstår hvordan ting gjøres. I mange land driver barna bare idrett i skolesammenheng. Derfor er organisert idrett helt ukjent for mange innvandrerforeldre, sier hun.

Sosiolog Mette Andersson ved Universitetet i Bergen har også forsket mye på idrett og minoriteter. Hun tror idretten kan være en bedre integreringsarena enn mange andre steder.

— Innvandrerungdom sier selv at idretten fungerer positivt for dem. Derfor er det av stor betydning å få med flere jenter. Ved å ha tilbud som tilfredsstiller deres krav, og ha en god dialog, er det mulig, sier hun.

Ikke feminint nok

Undersøkelser viser at innvandrerjenter i mindre grad er aktive i organisert idrett enn sine etnisk norske klassevenninner. Åse Strandbu tror noe av forklaringen kan være at mange innvandrerjenter ikke ser på idrett som forenlig med femininitet.

— I motsetning til norske jenter ser mange innvandrerjenter, og foreldrene deres, på idrett som noe maskulint. Da blir det ikke naturlig for dem å delta.

Hun er rask med å tilføye at det ikke betyr at innvandrerjenter ikke trener.

— Mange trimmer og danser i uorganiserte former og har et høyt aktivitetsnivå.

Mette Andersson tror det er viktig å få innvandrerfamilier til å føle seg hjemme i idrettsforeningene.

— Lokal tilhørighet og fellesskap er avgjørende. Det er viktig at idrettsforeninger opptrer inkluderende, for utestengingsmekanismene kan gjøre seg gjeldende her som andre steder i samfunnet, sier hun.

Ifølge Andersson må idrettslederne være særlig bevisste.

— Hvor inkluderende en idrettsforening er, avhenger i stor grad av lederne. De som gjør en god jobb er ikke nødvendigvis innvandrere. De er like gjerne nordmenn som ivrer for et flerkulturelt miljø.

- Tidkrevende

Sportsklubben Djerv har mange medlemmer med innvandrerbakgrunn. Styreleder Tore Andersen kjenner seg igjen i det Strandbu og Andersson sier.

— Vi har mange års erfaring på området, og ser at informasjonsbehovet er stort.

Klubben holder for tiden på med et prosjekt for å nå innvandrerfamiliene bedre.

— Vi håper å få støtte til å gi ut en CD med informasjon om klubben. Problemet er at det er svært tidkrevende å drive informasjonsarbeid. Og det er begrenset hvor mye man kan kreve av folk som jobber frivillig, sier Andersen.

PAUL SIGVE AMUNDSEN