— Hvis vi skal slutte å måtte hente døde kropper i helgene, må det skje noe. Dette er veitrafikkens svar på røykeloven, sier Hans Olav Hellesøe i Statens vegvesen.

Han snakker om begrenset kjørerett for ungdom, som er et av tiltakene som foreslås i en fersk rapport som presenteres om kort tid. Rapporten konkluderer med at politiske tiltak trolig er nødvendig: «Det bør vurderes om unge førere skal pålegges gradvis utvidet førerrett. De er også i år veldig overrepresentert i ulykkesbildet.»

Men er det realistisk? Hellesøe tror politikerne frykter stemmeflukt med upopulære virkemidler.

— Politikerne forholder seg til valg og fireårsperioder. Begrenset kjørerett virker i USA, det virker i Canada, det virker i New Zealand. Ulykkestallene reduseres med opptil 30 prosent. Det er som røykeloven: Det er kanskje ikke populært, men det gir effekt, sier han.

Se kart: Her skjedde ulykkene på Vestlandet

En av tre var ungdom

I fjor omkom 37 personer i 34 dødsulykker på veiene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. 150 ble alvorlig skadet, mens nesten 1700 ble lettere skadet. Det er en liten nedgang i drepte og skadede, sammenlignet med årene før.

Siden 2005 har eksperter fra Statens vegvesen analysert hver eneste dødsulykke på Vestlandet. Denne uken ble granskningen av fjorårets ulykker fullført.

— Det er litt færre, men innenfor det som er statistiske variasjoner. Dødstallene ligger med andre ord der de pleier, sier Hans Olav Hellesøe, som leder ulykkesanalysegruppen på Vestlandet.

Funnene i rapporten viser stort sett samme tendens som tidligere års analyser:

  • Sjåføren var under 25 år i én av tre ulykker, og halvparten av disse var ruset. I to av ulykkene i fjor hadde sjåførene hatt lappen i svært kort tid før ulykken.
  • Halvparten av ulykkene skyldtes høy fart. I seks av ulykkene har kjøringen «vært nærmest hasardiøs».
  • Over én av tre ulykker skyldtes rus. Halvparten var knyttet til en festsituasjon. Alle sjåførene som var alkoholpåvirket hadde over 2.0 i promille da ulykken skjedde.
  • Én av tre sjåfører som omkom, brukte ikke bilbelte. At unge sjåfører utmerker seg på ulykkesstatistikken, har vært en tendens i mange år. Tidligere høst varslet samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa at unge førere om kort tid kan vente seg dobbel straff for råkjøring og fyllekjøring.

Som BT tidligere har skrevet, er det de siste årene foreslått en rekke andre tiltak for å få bukt med ungdomsulykkene. Kjørenekt på natten, bedre opplæring, treningsbaner for å ta ut «villskapen» og 23 års aldersgrense for gutter er blant forslagene som er blitt nevnt.

Les også: Så mye koster ulykkene samfunnet

Skyldes menneskelig feil

Ifølge rapporten, er menneskelige feilhandlinger «nesten alltid utløsende faktor». Men forhold på og rundt veien bidrar ofte i mindre eller større grad til at ulykken skjer, og til at skadeomfanget blir verre enn nødvendig.

Rapporten foreslår en rekke tiltak på ulykkesstedene, blant annet utbedring og montering av rekkverk, rydding og «mykgjøring» av sideterreng rundt veien, bedre skilting og redusert fartsgrenser.

— Økt bruk av midtrekkverk er selvsagt det mest effektive, men også «urealistisk» mange steder, heter det i rapporten.

Både Hellesøe og rapporten konkluderer med at flere kontroller på veiene er det enkleste - og beste. Transportøkonomisk institutt har tidligere regnet ut at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å mangedoble antall farts- og promillekontroller.

— Mer kontroll på veiene er et tiltak som har effekt. Det må være synlig politi på veiene når ungdomsulykkene skjer - i helgene og på nattetid. Mye av ungdomskjøringen skjer på bygdene, i ruset tilstand i helgene, gjerne i forbindelse med et arrangement. Kommune og fylke kan også gjøre mer. Hvis det er dans og fest, bør det være et krav at det settes opp alternative transportmetoder, et busstilbud, så man kan komme seg til og fra festen, sier Hellesøe.

Er drastiske virkemidler nødvendig? Si din mening i kommentarfeltet.