• Det ville vært deilig å få frest vekk asfalten på Bryggen. Som et første skritt for å kunne starte den historiefortellende prosessen i området.

Det sier daglig leder i Stiftelsen Bryggen, Lasse Bjørkhaug. I 27 år har brosteinen på Bryggen ligget under slitesterk Topeka-asfalt. Nå flyttes trafikken ut mot kaikanten, rystelsene blir redusert og asfalten kanskje ikke påkrevd.

— Samtidig er det ikke tvil om at vibrasjonene i husrekken på Bryggen avtok da kjørebanen ble asfaltert på syttitallet, sier Bjørkhaug.

Han hadde selv arkitektkontor i Svensgården på den tiden asfalteringen skjedde, og vet derfor hva han snakker om.

— Det ristet, ja, minnes han.

Men heretter er det fotgjengere som skal bruke området langs Bryggen-fasaden, og derfor ønsker Bjørkhaug seg et gjensyn med brosteinen.

— Å fjerne asfalten vil være et første skritt for å kunne starte undersøkelser for å finne ut om det er verdt å grave videre her, sier Bjørkhaug.

Asfalten er under ingen omstendigheter bevaringsverdig, slår han muntert fast.

Tretti centimeter asfalt

Det var i september 1976 at kjørefeltene på Bryggen ble lagt under asfalt. Vakker, men velbrukt brostein, forsvant under tretti centimeter svart dekke, blandet med singel for å øke slitestyrken.

Til Bergens Tidende sa daværende avdelingsingeniør Nils H. Sellevold ved Hordaland vegkontor, at det nye dekket ville «stive av» Bryggen, slik at det ville bli mindre rystelser og mindre slitasje.

Brosteinsdekket på Bryggen var på dette tidspunktet så tynnslitt at de enkelte steinene nærmest slo mot hverandre, noe som økte rystelsene ytterligere.

Til påstanden om at asfalt på Bryggen bidro til å forringe verdien av det gamle kulturminnet, svarte Sellevold i 1976:

«Det er klart at vi på Bryggen har hatt mange hensyn å ta. Det innerste partiet mot bygningene vil fortsatt ha brostein, men brosteinen i kjørebanen var så tynnslitt at det om ikke lenge i tilfelle var påkrevet å brosette på ny. Dette ville tatt svært lang tid og ville kostet uforholdsmessig mye.»

Dermed var Bryggen under asfalt og bussene fikk sitt kollektivfelt, noe som sannsynligvis var helt påkrevd. For studerer man BT-fotograf Arne Nilsens bilde fra august 1974, ser man at trafikken nordover ikke var helt ubetydelig, og at den nok ga Bryggen-fasaden noen skikkelige trøkker.

Vil pleie Bryggen

Dersom Stiftelsen Bryggen får det som den ønsker, skal den første tiden etter trafikkjusteringen brukes til å vurdere det frigitte arealet, for å se hvordan det fremtrer. Deretter må det undersøkes og den videre «pleie av arealet» planlegges.

Blant ønskemålene som er fremsatt overfor kommunens planavdeling er ny belysning for fotgjengere forbi Bryggen, avgrensninger av veibanen og utforming av kanter, gatemøbler som bosskurver, sanering av veiskilt og stolper, avløp fra området - og planer for markering av Verdenskulturminnet Bryggen.

<b>1974:</b> To år før asfalten og bussfeltet kom, i august 1974, så det slik ut på Bryggen i rushtiden om ettermiddagen. Trafikken stanget seg ut av sentrum. <br/> ARKIVFOTO: ARNE NILSEN