Elever som tuller, ødelegger, og nesten driver lærerne til vanvidd. Det er hverdagen i mange skoleklasser.

Men det er svært viktig ikke bare å avskrive elever med atferdsvansker som «bråkmakere», men å hjelpe dem i klassen og på skolen, mener Læringssenteret.

— Må møtes med forståelse

Nå får lærerne hjelp til å takle de utfordrende elevene. I disse dager sender Læringssenteret ut veiledningsmateriell til alle skoler i landet. Her får de hjelp til å forebygge og håndtere alvorlige atferdsvansker i skolen.

— Mange elever med alvorlige atferdsvansker møter liten forståelse blant lærere. Det er behov for å øke kompetansen innen problematferd, sier forsker Thomas Nordahl ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).

Han er leder for faggruppen som har utarbeidet veiledningene. Det er svært viktig å hindre at elever med problematferd føler seg utstøtt, mener forskeren.

- Ikke sende elevene bort

Internasjonal forskning viser at det beste er å løse problemene i klassen og på skolen, og ikke sende eleven og problemene bort.

— Segregering av utfordrende elever i form av smågruppetiltak utenfor skolen bør benyttes med betydelig forsiktighet, mener Nordahl.

— Det er viktig at lærerne tilrettelegger slik at elevene får en følelse av å høre til. Skolen må utvikle et inkluderende miljø, og ikke isolere elevene fra normalt fungerende elever, sier Nordahl.

— Elevene må møtes som enkeltelever og få følelsen av at de betyr noe. Det er viktig med klare regler og forståelse for konsekvensene av det de gjør, men de må også belønnes når de gjør noe bra, sier NOVA-forskeren.

Det er også et mål å bidra til at elever som viser atferdsproblemer, i minst mulig grad skal forstyrre medelever og ødelegge for lærerens virksomhet, sier forskerne i sin veiledning til lærerne.

KRISTINE HOLMELID

14-åringen er utvist fra skolen fem ganger på ett år og får stadig negativ oppmerksomhet.

— Skolen forsterker problemene hans. Lærerne må også gi ham ros for det han gjør bra, og ikke bare kjeft. Da blir alt bare verre, mener moren.

Av hensyn til sønnen, vil hun nå ikke stå frem med navn og bilde i avisen. 14-åringen hennes har diagnosen ADHD og går på en skole i Bergens-området.

ADHD-problemene gjør at han har dårlig konsentrasjonsevne, kan forstyrre andre og har vansker med å sette grenser. Derfor havner han ofte i problemer.

Moren mener at skolen med sin manglende innsikt i sønnens diagnose forsterker problemene hans.

— Jeg føler at han blir en hoggestabbe for lærerne, og at de har nulltoleranse i forhold til ham. Det blir en vond spiral og gjør at oppførselen hans bare blir verre. Sønnen min trenger lærere med innsikt, trygge voksne som kan veilede ham, sier moren.

30.000 barn i Norge mellom seks og 18 år har ADHD. Mange av dem har atferdsvansker.

— Det er viktig at lærerne ser at han ikke ønsker å være vanskelig, han er forferdelig lei seg når noe går galt. De må møte ham på riktig måte. Hvis han blir møtt med mer respekt, får lærerne mer respekt tilbake, sier moren.

Rektor ved den aktuelle skolen ønsker ikke å kommentere saken.