— Gamle dagers bordeller i Øvregaten og på Nøstet er en del av byens historie, ingen grunn til å skjule det, sier byrådsleder Monica Mæland.

I den gamle Nøsteboden har hun nettopp hørt Statsarkivets førstearkivar Christopher Harris berette detaljert om bordelllivet i Bergen, frem til de siste offentlige horehusene på Nøstet ble stengt i 1876, da horepappaen på Sydneshaugen døde.

— Flere av Europas store havnebyer har bordellmuséer, også Bergen bør få sitt, sier Roger Iversen i Damsgård kulturhistoriske forening. Det var han som inviterte til gårsdagens «bordellmøte», tvers over gaten for der byens siste offentlig bordell lå - inviterende midt i fleisen på sjøfolkene når de stavret i land på Sukkerhusbryggen.

— Et bordellmuseum? En fascinerende tanke og en god idé, prostitusjonen var jo en velkjent del av Bergens hverdag i hundevis av år, sier lokalhistoriker Jo Gjerstad.

Friele på farten

Christopher Harris forteller forsamlingen at den første politimesteren i Bergen som innførte medisinsk kontroll av prostituerte het Johan H. Friele. En fjern slektning av han du vet.

Og Monica Mæland var ikke den eneste som lyttet med interesse til bordellhistorien. Blant de mange inviterte var også folk fra Haukeland Universitetssykehus, havnedirektøren og representanter for Sydnes & Nøstet Velforening. ý Drømmen er å etablere et bordellmuseum i samme huset som byens siste offentlige bordell faktisk holdt hus, sier Roger Iversen og peker rett over gaten, på Nøstegaten 41. I dag står det barnevogner og babyseter i butikkvinduene. For drøye hundre år siden satt det 15 splitter nakne damer i alkovene i husets andreteasje.

— Et museum kan gi bergenserne kunnskap om et tema med aktualitet også i våre dager - og turistene som ankommer Jekteviken med Hurtigruten og cruiseskip kan få et spennende møte med Bergen, mener Iversen.

Selv er han villig til å bidra til å fremskaffe og bekoste det meste av det et slikt museum må inneholde, fra innredning og utstyr til tekst og bilder.

Fra filleproletariatet

— Bergen kommune bør absolutt vurdere om disse bygningene i Nøstegaten bør tas vare på, strøket rommer både kvinnehistorie, medisinsk historie og sosial historie, sa Harris

Han håper at det vil la seg gjøre å realisere ideen om et bordellmuseum, uten at det skal koste all verden.

— For i motsetning til i Oslo har Bergen mye bordellhistorie som kan dokumenteres og vises til, sa han. Det å være prostituert var akseptert på linje med andre geskjefter, og de prostituerte på 1800-tallet sto oppført i skattelistene som «trekktøser».

På et tidspunkt var antallet bordeller i Bergen oppe i 150.

Hadde portforbud

Kanskje ikke rart at de prostituertes bevegelser i byrommet i forskrifter av 1883 ble dramatisk regulert. I teatret fikk de for eksempel bare adgang til galleri. Og «ved andre offentlige Forestillinger, som det tillades dem at overvære, maa de kun søge billigere Pladse. Restaurationer og Ølsjapper maa de aldrig besøge.»

Ifølge forskriftene hadde prostituerte også nærmest portforbud, de måtte bare bevege seg utendørs «Mellem kl. 9 ý 11 Aften i maanederne Mai, Juni, Juli og August og mellem kl. 8-10 Aften i de øvrige maaneder af Aaret.»

Må ha politisk støtte

Monica Mæland har lyttet interessert til Christopher Harris foredrag om bordellstrøket Nøstet.

— Absolutt spennende, men noen offentlig medvirkning til finansiering av et museum kan neppe ventes, understreker hun.

— Den siden av saken skal vi nok klare, men skal vi få til et slikt museum her på Nøstet, trenger vi kommunens forståelse for at trafikken i Nøstegaten reguleres uten at det rammer disse husene, sier Iversen.

— Etter forsamlingens oppglødde applausen å dømme, kan vi bare begynne å glede oss til museumsopplevelsen.

HOS LEGEN: Slik kunne det kanskje arte seg på politilegens venteværelse i Bergen på 1800-tallet, med prostituerte som venter på legesjekk. FRA «BERGEN POLITI»
PROSTITUERTE: «Frekke» bilder fra 1870-årene, prostituerte i Bergen som annonserer sin geskjeft ved å vise undertøy, meget dristig etter datidens dydige målestokk. FOTO: UKJENT
NØSTEGATEN X 2: De to største offentlige bordellene i Bergen lå i Nøstegaten. Det fjerde huset til venstre var «Vestindien». «De Fire Løver» lå lenger borte, på nordsiden av gaten, en husrekke som er forsvunnet i dag. Det nye bildet viser huset der bordellen «Vestindien» lå, det kasseliknende vill vest-huset.
SANKT HANS: En sjelden gang viste de prostituerte i Bergen seg frem i all offentlighet, som her under en sankt hans-fest på Sydneshaugen i 1818, i Johan Dreiers strek.