I dag har Norge bare ett rettsgenetisk laboratorium: Rettsmedisinsk institutt i Oslo. Det er allerede nedlesset i arbeid, og til høsten blir det enda mer å gjøre. Da skal DNA-registeret utvides kraftig.

Venter mangedobling

I dag inneholder registeret 10.600 DNA-profiler fra identifiserte personer. I fjor ble det samlet inn ca 20.000 DNA-spor fra ukjente personer på åsteder. Disse tallene blir trolig mangedoblet de neste årene. På toppen av dette kommer farskapssakene, som også behandles ved RMI.

– Vi vet ikke når den store økningen kommer, det avhenger av politiet. Jeg håper og tror at de vil benytte seg av de nye mulighetene lovendringen gir, sier instituttleder Brita Teige ved Rettsmedisinsk institutt (RMI) i Oslo.

I første omgang får instituttet fem nye stillinger til analysearbeidet.

– Dette er nok bare en sped begynnelse. Jeg vil tro vi trenger mye større ressurser på litt sikt, sier Teige.

Justisdepartementet anslår at antall personregistreringer kan komme opp i 40.000 årlig, og at antall innsamlede DNA-spor vil passere 60.000 i året i 2010. Lovendringen trer i kraft 1. september.

Lokal service

– Det er en formidabel økning. Rettsmedisinsk institutt vil bli svært presset på kapasiteten, sier instituttleder Karl-Henning Kalland ved Gades institutt i Bergen.

I dag er det bare dem som er dømt for alvorlige forbrytelser, som drap, seksuelle overgrep og vold, som blir registrert. Etter utvidelsen kan alle som blir dømt til fengsel, havne i registeret.

Kalland håper det blir etablert et rettsgenetisk laboratorium ved Gades.

– Vi har en betydelig kompetanse på dette området i Bergen, og vi håper å kunne yte en service til politiet lokalt. Det må være en fordel for rettsvesenet at vi har et slikt tilbud her i byen, sier Kalland. Også Universitetet i Tromsø har vist sterk interesse for å opprette et rettsgenetisk laboratorium.

Politiet i Bergen tror det kan være en fordel med en DNA-lab her i byen.

Møte på gang

– Generelt er vi positive til at det kommer et fagmiljø i Bergen. Det kan kanskje være grunn til å frykte at det blir dårligere analysekapasitet hvis alt skal legges sentralt. I første omgang vil vi høre argumentene fra fagmiljøene, sier Gunnar Fløystad, leder for påtaleenheten i Hordaland politidistrikt.

Bergenspolitiet skal ha et møte med UiB om saken senere denne måneden.

RMI-leder Brita Teige har ikke noe imot at det opprettes laboratorier andre steder i landet.

– Vi har ikke noe imot det en utvidelse av fagmiljøet, men det vil nok ta en stund å opparbeide seg kompetansen. To års tid må man nok regne med. Det er en myte at man er rettsmedisiner med én gang man gjør en DNA-analyse. Det er mye mer som skal til, sier hun.

Foreløpig har det ikke kommet noen signaler fra Justisdepartementet om DNA-lab andre steder enn i Oslo.

– Vi konstaterer at det er et behov, og vurderer om vi skal sende inn en søknad, sier Kalland.

Vattpinner er et vanlig redskap for å sikre DNA-spor fra f.eks. en flaske på et åsted.
Bergens Tidende
Rettsmedisinsk institutt foretar alle analyser av DNA-bevis i Norge. Nå vil også andre på banen.
Bergens Tidende
DNA-materiale har blitt brukt til å oppklare mange gamle kriminalsaker. I 2001 ble DNA-analyse brukt til å oppklare et mysterium fra 1878. Det ble sagt at den beryktede drapsmannen «Wild Bill» Longley (i midten) klarte å unnslippe sin egen henrettelse i Texas, og at han flyktet til Louisiana der han døde som en gammel mann. DNA-prøven viste imidlertid at Longley faktisk ble hengt.
REUTERS