En granskning kan få konsekvenser for mange andre med samme rabatt.

Likningssjef Svein Arne Lindebjerg ved Bergen likningskontor hadde ikke hørt om bilrabattene til ansatte i Bergen kommune, før han leste om de i BT i går.

— Nå vil vi gjøre våre egne undersøkelser og vurderinger av omfanget og alvorlighetsgraden av disse rabattene, sier Lindebjerg.

Han vil ikke gå nærmere inn på hvilke metoder likningskontoret vil bruke.

- Må betale skatt

Lindebjerg er enig med de juridiske ekspertene ved Universitetet i Bergen om at rabatter som er et resultat av arbeidsforhold, skal skattes for.

— Det skal oppgis som lønnsinntekt. At rabatten gis indirekte, i dette tilfellet fra et bilfirma, endrer ikke på det, sier han.

Kommunens egen vurdering har vært at rabattene ikke er skattepliktige. Det avviser Lindebjerg.

— For eventuelt å slippe skatt må varen som man får rabatt for produseres hos egen arbeidsgiver. Det er ikke tilfelle her.

Dersom likningskontoret finner ut at omfanget er stort nok til å gå videre med saken, vil mange kommuneansatte kunne få tilleggsskatt. Men en rekke firma har liknende ordninger. Rabatten blir sjelden innrapportert til likningsmyndighetene.

— Det gjelder akkurat de samme reglene for private firma, uansett hvor mye man bruker bilen i jobb. Så lenge bilen er i privat eie, skal en jobbrabatt skattes for, sier Lindebjerg.

Han sier at denne problemstillingen ikke har vært mye diskutert tidligere.

— Vi har ressursknapphet og må velge hvilke områder vi skal aksjonere på. I fjor var det fokus på jobbtelefoner. Vi får vurdere om vi skal se på bilrabatter nå.

Kan koste for kommunen

Advokat Robert Myhre var sekretariatsleder i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) frem til 2005. Han er skeptisk til at mange kommuner kobler rabattordninger for de ansatte til egne innkjøp.

— Sett med tilbyderens øyne kan det virke som om en god privatrabatt øker sjansen for at kommunen velger akkurat det firmaet, sier han.

Bladet Offentlig Handel skrev i desember om kommuner som har forhandlet seg frem til rabatter på alt fra fyringsolje til klær. Det er tvilsom praksis uansett, mener Myhre. Enda mer problematisk blir det når rabatten er en del av en større anbudsavtale.

— I store firmaer løses dette ved at de kjører en helt separat konkurranse på tilbud og rabatter til de ansatte, sier han.

Myhre ser også en annen betenkelig side ved avtalen:

— Det kan medføre høyere priser for kommunen enn hvis man hadde rendyrket konkurransen på kommunale biler. Privatrabattene inngår nå som en del av det totale tilbudet.

- Greit i 1993, ikke i dag

Innkjøpssjef Birgitte Gullestad i Bergen kommune medgir at bilavtalene kan føre til spekulasjoner om at det er andre forhold enn kommunens beste som avgjør innkjøp.

— Ja, det er faren. Derfor er dette er noe vi går bort fra. Denne type avtale er passé, nå som vi har fått økt bevissthet rundt etikk i det offentlige, sier hun.

Gullestad avviser at personalrabattene noen gang har vært en del av beslutningsgrunnlaget.

— Nei, dette er rabatter som er hengt på. De er ikke en del av anskaffelsen, og har ikke vært tema i konkurransene, sier hun.

Innkjøpssjefen har funnet slike avtaler helt tilbake til 1993, da rabattordningen ble vedtatt av hovedutvalget for administrasjon. Hun vil ikke kritisere de som i sin tid inngikk avtalene.

— Det som virket som en grei og praktisk løsning i 1993, er kanskje ikke like greit i dag, sier hun.

TAR SAKEN: Likningssjef i Bergen, Svein Arne Lindebjerg, reagerer på BTs artikkel om bilrabattene kommunens ansatte har nytt godt av. - Vi må analysere hva dette er for noe, sier han. Resultatet kan bli skattesmell ikke bare for kommuneansatte, men også for mange andre arbeidstakere. ARKIVFOTO: KNUT STRAND