— Helgradsstudenter i utlandet er svært kostnadskrevende for Lånekassen, derfor vil det være grenser for hvor mange vi vil ha, sier Revold.

De som bare tar et semester eller to i utlandet, vil derimot gamle Norge gjerne ha.

— De er vi veldig interesserte i. Vi ønsker i utgangspunktet at norske studenter skal være kjente med det som skjer innen viktige fagområder i utlandet. Det er ikke heldig at det er nedgang i delgradsstudenter i utlandet, sier Jens Revold, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Tviler på viljen

Det arbeides nå med en stortingsmelding om internasjonalisering av utdanning. Meldingen skal offentliggjøres i høst. Revold mener det bør drøftes om universiteter og høyskoler skal få økonomisk uttelling for å sende studenter ut av Norge, i et forsøk på å fremme internasjonalisering.

— Man kan spørre seg om viljen til å sende studenter ut er sterk nok på instituttnivå. Universitetene og høyskolene får bevilget midler etter hvor mange studiepoeng som produseres. De får ingen uttelling for de poengene studentene får i utlandet. Vi skal diskutere om vi skal supplere finansieringsmåten, slik at også studenter i utlandet gir utbytte for de norske universitetene.

Revold mener dessuten at utvekslingsoppleggene bør bli kvalitativt bedre.

— Vi får en del tilbakemeldinger om at tilbudet norske studenter får i utlandet ikke er bra nok. Korte opphold som ikke er godt planlagt, gir dårlig utbytte. Vi ønsker at studentene skal komme rett inn i et integrert opplegg, der man ikke kaster vekk tid på å finne seg til rette. Vi ønsker derfor flere avtaler mellom universiteter i Norge og utlandet.

Vil øke styringen

Revold mener også at staten i større grad bør styre hvilke helgradsutdanninger man kan ta i utlandet.

— Vi må se på hvilke behov vi har i Norge. Enkelte argumenterer med at studievalget skal være helt fritt, men vi ønsker mer styring slik at vi får helgradsstudentene i de utdanningene Norge trenger. Når vi har en viss mengde ressurser til rådighet gjennom Lånekassen, bør vi bruke midlene på beste måte.