— At jeg kom til en flott familie i Bergen var det beste som kunne skjedd meg. Jeg har fått en helt annet fremtid enn jeg kunne drømme om, sier Emilie Queseth.

Født i fattigdom

Emilie har indianerblod i årene. Hun tilhører ayamara-indianerne, den stolte indianerstammen inkaene ikke maktet å beseire. Hun er født i fattigdom. Tre måneder gammel ble hun hentet til Bergen av to som så inderlig ønsket seg et adoptivbarn, Harald Queseth og Ragnhild Bratz Queseth. Harald Queseth var journalist i NRK og laget faktisk et program om adopsjon da han hentet henne. I dag er han banksjef. Ragnhild er designer. Emilie har dessuten to norskfødte brødre.

— Bergen er en fin by. Jeg trives og har hatt det så bra som jeg kan ha det, sier Emilie Bratz Queseth.

Hun er bergenser god som noen, men forsto likevel tidlig at hun var annerledes på grunn av den mørke hudfarger. Noen spørsmål murret innvendig. Hvem var hennes opprinnelige foreldre? Hvordan så det ut der hun kom fra og hvordan hadde folk det? 12 år gammel reiste hun tilbake sammen med familien for å finne svar.

Hun fant ikke sine biologiske foreldre, men hun opplevde mye mer enn det vanlige turister opplever. Misjonærer tok henne og familien med til de fattiges hjem. Og selvsagt var hun på barnehjemmet Hogar Villegas i El Alto, de fattiges drabantby utenfor La Paz på 4500 meters høyde i Bolivia.

Sterkere inntrykk

— Turen var viktig, men det gjorde likevel sterkere inntrykk da jeg var tilbake for annen gang, for to år siden. Jeg kom de fattige nærmer inn på livet, var eldre og kunne fordøye det jeg så på en annen måte, forteller Emilie Bratz Queseth.

— Vi har alltid snakket om at det var av kjærlighet hennes biologiske mor ga henne til barnehjemmet. Hun ville gi henne en bedre fremtid enn hun selv maktet, sier Ragnhild Bratz Queseth.

Hun synes det er helt make å være mor til en adoptivdatter og til egenfødte barn. Hun er utrolig stolt over og glad i datteren sin og tar seg i å finne sine egne trekk i henne.

Når Emilie i dag ankommer Bolivia, venter fire uker intensivt kurs i spansk før hun begynner som assistentlærer i engelsk ved en barneskole. Hun går inn i et opplegg i regi av Misjonsalliansen og skal også arbeide ved barnehjemmet Hogar Villegas.

— Hvorfor vil du arbeide nettopp her?

— Jeg vil gjøre noe som utfordrer og gir mening, sier Emilie Bratz Queseth. Hun sitter med en følelse hun ikke helt kan beskrive, noe befriende.

Bolivia er et utrolig vakkert land med en rik kultur og stor gjestfrihet. Ved å hjelpe barn og komme til «sine egne» kjenner hun at hun får både i pose og sekk.