— Dette er vår største utfordring innen kriminaliteten, sier Storberget til Vårt Land. Justisministeren mener det ikke er noe galt med loven.

— I straffesaker skal tvilen komme den tiltalte til gode. I sivile saker holder det med «overveiende sannsynlighet». Mitt inntrykk er at i sivile saker blir beviskravet lagt veldig tett opp mot det som gjelder i straffesaker.

— I barnefordelingssaker skal tvilen komme barnet til gode, og beviskravet må senkes i forhold til dagens praksis, sier justisministeren.

Storberget innrømmer at det store dilemmaet er at man risikerer falske anklager om vold.

— Man må være på vakt mot slikt, men jeg er beinhard når det gjelder barnas rettigheter. Når ting kommer fra barn, er det også oftest grunn til å tro dem. De yngste skal uansett ha forkjørsrett, sier statsråden, som heller vil risikere at noen falske anklager fører fram, enn at flere barn skal bli utsatt for vold.

Tor Langbach, leder for Domstolsadministrasjonen, tviler på om justisminister Storberget har rett i at beviskravet i sivile saker er strengere enn det loven sier.

— Jeg kjenner ikke til at det finnes systematiske undersøkelser om hvordan beviskravet blir praktisert, sier han, men han legger til at dette er komplisert.

— Tankegangen fra en straffesak kan smitte over i barnefordelingssaken, men det vet vi egentlig ikke, sier Langbach.