Under fylkesårsmøte i Hordaland Venstre i Rosendal i går, ga partileder og landbruksminister Sponheim ingen trøst til dem som håpet at han nå ville ta et krafttak for den truede, tradisjonelle norske bonden.

— Det er ingen vits i å kaste blår i øynene på folk. Jeg ser det som sannsynlig at antall aktive gårdsbruk vil reduseres med hele 20 000 de neste ti år og da havne ned på rundt 40 000 bruk, sa Sponheim.

Annen næring på gården

Til Bergens Tidende sier han at han håper å hjelpe 10 000 av de 20 000 som forsvinner over i annen næringsvirksomhet, der de fortsatt kan bo på gården. Vi jobber med virkemidler som gjør at bønder som slutter kan beholde landbruksstøtten og kontantstrømmen derfra over noen år til de får etablert seg skikkelig med annen næringsvirksomhet fra gården.

Det Sponheim særlig har i tankene er såkalt grønn omsorg, småskalaproduksjon av spesialiserte landbruksprodukter og reiselivsvirksomhet.

Tør ikke ta sjansen

— Problemet i dag er at bønder som slutter går rett over til å bli vanlige lønnstakere. Økonomisk blir det for risikofylt å skulle bygge opp noe helt nytt, når alternativet er å skaffe seg en trygg jobb utenfor gården.

Sponheim tror det er den aller viktigste grunnen til at det går såpass tregt å få fart på produksjon av spesielle gourmet-mat i små skala som man kan ta seg atskillig bedre betalt for.

I tillegg må nok den lunkne interessen fra de store matvarekjedene, konservative holdninger i landbruket og et firkantet regelverk ta mye av skylden for at denne utviklingen går såpass sakte, mener statsråden.

Måtte økt støtten en mrd.

For å vise hvor håpløst han mener det er å kjempe for at antall årsverk i det tradisjonelle landbruket skal bestå, viste han til en formidabel prislapp som fellesskapet neppe er villig til å betale.

— Skulle vi klare å opprettholde de 60 000 årsverk vi i dag har i landbruket, samtidig som bøndene skulle sikres den samme økningen i kjøpekraft som resten av folket, måtte vi økt overføringene med nesten en milliard kroner i året. I tillegg kommer det press landbruket utsettes for utenfra gjennom frihandelsorganisasjonen WTO og EU.

Sponheim vil derfor sette alle økte ressurser inn på en omstilling bort fra produksjon av de store vareslagene, der man bare konkurrere på pris.

Byfolk slippes til

Samtidig vil han vitalisere bygdene ved å slippe til byfolk med å kjøpe seg småbruk.

— I april vil regjeringen legge frem forslag om å øke konsesjonsgrensen for bruk med boplikt fra 20 til 100 mål. Dermed vil mellom 20 000 og 25 000 eiendommer forsvinne ut av konsesjonsloven og få en fri prisdannelse. Sponheim ser dette som en nødvendig modernisering av distriktene.

I praksis betyr dette at mange som i dag eier konsesjonsbelagte eiendommer vil kunne bli atskillig rikere.

Mange nye rikinger

— I dag er mange av disse så lavt priset at mange eiere verken bryr seg om å pusse dem opp eller selge dem. Mange blir stående til nedfalls. Når de kan omsettes fritt vil prisen i mange tilfeller bli mangedoblet for eieren, mens nye kjøpere gjerne vil bruke penger på å sette eiendommene i stand.

— I det moderne liv er det jo mange universitetsutdannede og andre som gjerne kunne tenke seg to hus og pendle litt mellom by og land. Dette bør vi tilpasse oss og ønske velkommen på bygdene, selv om alle som nå vil kjøpe ikke har sine gener fra bygda, sier Sponheim.

Frp i Sogn skremte

Hans ønske om å sette fart på liberaliseringen av landbruket og moderniseringen av bygdene, fikk han etter å ha lest en meningsmåling i BT som viste at Frp var blitt det største partiet i Sogn og Fjordane. En slik selvmotsigelse måtte ha en forklaring.

Og Sponheims viktigste forklaring er at jusen og regelverket i landbruket er blitt så firkantet at folk som ville finne på noe nytt var lei av alle hindringene som møtte dem.

VIL GJØRE MANGE RIKERE: I april vil Lars Sponheim og regjeringen legge frem et forslag om å øke størrelsen på gårdsbruk som har boplikt fra 20 til 100 mål. Det vil bety at mellom 20 000 og 25 000 bruk vil få en fri prisdannelse, og mange av disse vil få en mangedobling av prisen.<p/> ARKIVFOTO: EIRIK BREKKE