I dag går kun Flesland, Sola og Værnes flyplasser med overskudd. Alle de andre flyplassene må ha tilskudd for å kunne drive. I fjor hadde Flesland et driftsoverskudd på ca. 250 millioner kroner. Men disse pengene forsvant som vanlig inn i den store felleskassen for å drive de mange flyplassene som går med underskudd.

Samtidig har Flesland et stort behov for nye investeringer, penger som Luftfartsverket ikke har på grunn av økonomiske nedskjæringer. På Flesland har man blant annet utarbeidet planer for nytt flyplasshotell, større oppstillingsplasser for fly, utvidelse av parkeringsbygget, ny fraktterminal, og en fremtidig ny rullebane.

Snur helt om

Det nye forslaget betyr at Arbeiderpartiet snur helt om i sin flyplasspolitikk. Den nye modellen vil sikre at flyplassene som tjener penger, får beholde en del av overskuddet selv. Stortingsrepresentant Oddbjørg A. Starrfeldt sier til Bergens Tidende at forslaget kan gi Flesland mellom 60 og 70 millioner kroner ekstra i året.

Flesland har en årlig omsetning på ca. 480 millioner kroner pr. år. Overskuddet har de siste årene variert fra 250 til 280 millioner kroner. Arbeiderpartiets nye modell vil gi overskuddsflyplassene anledning til selv å disponere mellom en og tre prosent av omsetningen, og mellom 10 og 20 prosent av driftsoverskuddet.

Kan låne penger

Tre prosent av omsetningen betyr at Flesland beholder nesten 15 millioner kroner. 20 prosent av overskuddet vil bety ytterligere om lag 50 millioner kroner hvert år ekstra til fremtidig utbygging hvis man tar utgangspunkt i fjorårets regnskapstall.

Samtidig vil Arbeiderpartiet før jul lansere et forslag om å øke Luftfartsverkets egenkapital med 40 prosent når det skifter fra statlig forvaltningsbedrift til aksjeselskap 1. januar 2003. Det vil si 1,6 milliarder kroner. Det åpner igjen for at flyplassene kan ta opp private lån i forbindelse med utbyggingsprosjekter.

Kompromiss

— Dette er et forsøk på kompromiss mellom dem som ønsker privatisering av de store flyplassene Sola, Flesland og Værnes, og de som ønsker at overskuddene fremdeles skal gå til kryssubsidiering av flyplasser som går med underskudd. Den modellen Arbeiderpartiet nå foreslår, vil bety mye for flyplasser som tjener penger, og lite for dem som går med underskudd. Dermed kan vi komme de store flyplassene i møte uten å gå på bekostning av solidaritetsprinsippet, der rike flyplasser subsidierer de fattige. Dette prinsippet ønsker nemlig også vi å videreføre, sier Starrfeldt.

Lokal kamp

Både i Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag har både lokalpolitikere og næringsliv gått i bresjen for å privatisere flyplassene på Flesland, Sola og Værnes. De hevder at kryssubsidieringen hindrer nødvendig utbygging ved flyplassene. Men hittil har både Stortinget og Luftfartsverket avvist alle utspill om privatisering.

— Vil det nye forslaget kunne få flertall i Stortinget?

— Dette er i alle fall et kompromiss som langt på vei kan ivareta hensynet både til de kreftene som vil privatisere disse flyplassene, og til dem som fortsatt mener at dagens kryssubsidiering er nødvendig. Når det ikke er politisk flertall for noen annen måte å gjøre dette på, håper vi på både politisk og lokal støtte for denne modellen, sier Starrfeldt.