Teleentrepenørselskapet mener er tvunget til å leie inn litauerne gjennom et norsk og et litauisk firma, slik at store deler av betalingen blir igjen i mellomleddene. — Vi er svært godt fornøyd med dem og vil gjerne ansette alle sammen. I tre år har vi holdt på med søknader, men det ser ut som det er nesten umulig, sier Thor Willy Wraalie hos Tritech i Drammen.Han understreker at selskapet nå ikke kan kontrollere hva litauerne til slutt sitter igjen med i lønn. Om Tritech hadde fått lov til å ansatte dem, ville de fått samme lønn som de norske arbeiderne. I fire år har selskapet slitt med å rekruttere arbeidere som kan ta seg av manuell utskifting av telefonstolper. som står plassert slik at de ikke kommer til med maskiner De har prøvd både nordmenn, svensker og dansker, i følge Wraalie.- Det er ikke mulig å finne folk. Det blir som med jordbærplukking, konkluderer han. Han innrømmer at litauerne også er langt mer kostnadseffektiv arbeidskraft enn nordmenn ville ha vært, fordi de er villige til å flytte rundt, bo på campingplasser og jobbe lange arbeidsdager. - De er først og fremst svært dyktige. Vi ser på dem som spesialarbeidere. Men de er visst ikke spesielle nok for UDI, sier Wraalie. Men i følge Are Sauren i UDIs informasjonstjeneste, er håpet om ordinær arbeidstillatelse bedre nå. På forespørsel fra Bergens Tidende har han studert søknaden for den ene litaueren, Antanas Kulikauskas.- Da han fikk sin tillatelse for første gang, i 1998, var det et krav om høyere utdanning for å få spesialisttillatelse. Nå er dette kravet senket betraktelig, sier han.Litauerne har i stedet en tidbegrenset arbeidstillatelse, som kan gis til såkalte «nødvendige medarbeidere». - Uansett er det slik at kontrakten vi har gitt tillatelse på grunnlag av, har vist at de skulle lønnes i henhold til tariff. Det er et krav for alle arbeidstillatelser, sier Sauren.