INGEBJØRG JENSEN

Dermed kan Minneforeningen av 4. oktober 1944 innkassere en viktig seier, etter en lang kamp mot byråkratene i NAV.

BT har skrevet en rekke artikler om Minneforeningens kamp for å få anerkjent Laksevåg-barnas seinskader som krigsrelaterte.

Massiv kritikk

Den massive kritikken, også fra politisk hold, førte til at NAV i fjor ble pålagt å nedsette et ekspertutvalg som skulle utrede varige psykiske skader etter krigshendelser i barndommen, og gi råd om retningslinjer.

De skulle se spesielt på situasjonen for barna på Holen skole og for huleboerbarna i Finnmark. Nå anbefaler de saksbehandlerne i NAV å bruke prinsippet om presumpsjon for årsakssammenheng på barn som ble direkte rammet av bombeangrep i Norge under 2. verdenskrig. Dermed vil det bli lettere for denne gruppen å få krigspensjon.

Nå foreligger resultatet. Selv om rapporten er positiv for Holen-elevene, åpner den for fortsatt forskjellsbehandling.

Det springende punkt er utvalgets skille mellom å bli «direkte rammet» og «ikke bli direkte rammet» av bombeangrep. I sin anbefaling holder utvalget seg strengt til NAVs innarbeidede praksis og lovtolkning. Det betyr i praksis at barn som gjennomlevde kvalene når bombene slo ned rundt dem, men ikke befant seg i en bygning som ble truffet, blir holdt utenfor. Det samme gjelder barn som mistet familiemedlemmer og venner.

Turbulens rundt utvalget

Dagens praksis bygger på anbefalingene som Eitingerutvalget kom med i 1988, de foreslo å dele krigspensjonssøkerne inn i seks grupper, og anvende det såkalte presumpsjonsprinsippet på dem. Det nye psykiaterutvalget nå har gjort, er legge til en ny gruppe: Sivile som ble bombet, og dermed inkluderes barn for første gang.

Da utvalgets sammensetning ble kjent, gikk Minneforeningen hardt ut mot valget av psykiatriprofessor Lars Weisæth, som de mente hadde sterke bindinger til NAV, og til sine egne tidligere konklusjoner i Eitingerrapporten. Minneforeningen satte sin lit til psykiater Odd Hellesøy, tilknyttet Senter for krisepsykologi i Bergen. Men på grunn av sykdom frasier Hellesøy seg nå ansvar for rapporten, og den omdiskuterte professor Weisæth blir stående som hovedansvarlig.

Omtolket mandatet

Utvalget skriver i rapporten at de velger å tolke mandatet sitt inn i rammen av gjeldende praksis. Konsekvensen er at de ikke kommer med anbefalinger til å tolke loven på en slik måte at praksisen blir mer i tråd med den nye kunnskapen om barn og krig de refererer i rapporten. Tvert imot viser utvalget til at en godkjennelse av søknader fra dem som ble indirekte rammet, «ville medføre en betydelig utvidelse av lovens omfang til en ny og ganske stor gruppe personer».

Med den samme ordlyden avviste NAV de gjentatte søknadene fra Robert Pedersen, som satt i Nygård skole da bombene falt rett utenfor, men ikke traff skolen.

Men han mistet mor, søster og hjemmet sitt. Hans tilfelle ble vurdert opp mot Sivillovens paragraf 2, 2. ledd, som åpner for å gi krigspensjon for andre skader som følge av krigshandlinger, men svært sjelden blir brukt. Utvalget peker på at Trygderetten ikke regner tap av familiemedlemmer som kriterium for krigspensjon, selv om søkeren har posttraumatisk stresslidelse som følge av det. «Lovutformingens krav om direkte eksponering innebærer altså en vesentlig innskrenkning som gjør at mange ikke kan tilgodeses med krigsskadetrygd selv om det vil være allmenn enighet om at krigen rammet dem meget hardt», skriver utvalget, som likevel ikke kommer med anbefalinger om å inkludere flere.

Hva synes du? Si din mening her.

LANG KAMP: Holen-elev Odd Paulsen har kjempet en lang kamp for at de som fikk psykiske seinskader etter bombing skal få krigspensjon. Nå håper han og Minneforeningens sekretær, Kirsten Hatlem, at ekspertutvalgets konklusjon skal føre til at mange avslåtte søknader fra andre laksevågbarn skal bli omgjort.
HELGE HANSEN