• Åpning for at NIS-skip kan seile med last mellom norske havner, eller sammenslåing av NIS og NOR-flåten.

*** Nettolønnsordning for ansatte på norskregistrerte skip.**

JAN I. ELIASSENjan.eliassen@bergens-tidende.no

Dette er løsninger som næringsminister Grete Knudsen og regjeringen ønsker vurdert for å stimulere rederiene til å i større grad benytte norsk flagg på skipene.

– Det er viktig å sørge for at skipsfart kan drives under norsk flagg både for å beholde og utvikle kompetanse i Norge, og at denne virksomheten drives i samsvar med norske sikkerhets-, kvalitets— og miljøholdninger, sier næringsminister Grete Knudsen til Bergens Tidende.

Norsk kunkurransefortrinn Hun peker på at det er viktig å bevare dette som et konkurransefortrinn overfor stadig mer krevende kunder og befraktere.

Dette er et tema som vil være sentralt for en maritim ressursgruppe med representanter fra ulike deler av næringen, som nærings- og handelsministeren har nedsatt.

– Myndighetene legger stor vekt på å få en diskusjon om hvordan vi kan stimulere norske rederier til fortsatt å foretrekke norsk register fremfor bekvemmelighetsflagg, sier Grete Knudsen.

En utfordring – Store deler av kyst- og nærskipsflåten har flagget ut fordi NIS-skip ikke får ta last mellom norske havner. Hva kan gjøres her?

– Vi ser klart en utfordring knyttet til konkurransebetingelsene for norskregistrerte skip i norsk kystfart, ikke minst gjennom utflagging. Dette er bakgrunnen for at det er opprettet en egen arbeidsgruppe under den maritime ressursgruppen, som skal ta for seg de spesielle utfordringer som kystfarten står overfor, sier Grete Knudsen.

Hun påpeker at representanter fra næringen har foreslått ulike tiltak som sammen med eventuelle andre forslag vil bli vurdert av gruppen.

NIS-åpning på kysten Det gjelder åpning for NIS-skip langs kysten eller en sammenslåing av NIS og NOR-registrene. Det gjelder også nettolønnsordning for ansatte på norskregistrerte skip. Det gjelder videre krav om fullverdig arbeidstillatelse i et EØS-land for transportarbeid mellom norske havner. Videre er det viktig med strengere kontroll ved havneanløp av skip fra land som har mangelfull flaggstatskontroll.

– En rekke rederier registrerer sine skip ute fordi de hevder at NIS ikke er konkurransedyktig for deres typer skip. Kan det gjøres noe for å tiltrekke disse skipene til NIS?

– Ja, i tillegg til å nedsette en maritim ressursgruppe, er det på myndighetsplan iverksatt arbeid med å se på mulighetene for en bedre samordning og mulige forenklinger mellom de ulike offentlige organer som har ansvarsområder innenfor sjøfarten, sier Grete Knudsen.

Høy flåteandel under norsk flagg Hun er i så måte relativt bra tilfreds med at andelen norskregistrerte skip (NIS og NOR) i den norskeide flåten har holdt seg stabilt i overkant av 65 prosent. Dette er en meget høy andel sammenlignet med andre OECD-land.

For øvrig gir tallmaterialet ifølge Grete Knudsen ikke et helt enhetlig bilde når det gjelder utviklingen i flåten under norsk flagg i fjor.

Stabil utvikling Antall skip i NIS økte fra 758 pr. 1. januar 2000 til 768 1. januar 2001. Tonnasjen gikk i samme tidsrom ned fra 19,5 til 18,9 millioner brutto-tonn. I NOR-registeret var utviklingen motsatt. Der gikk antall skip i kategorien handelsflåte ned fra 943 til 923 enheter, mens tonnasjen økte fra 3,14 til 3,17 millioner brutto-tonn fra 1. juli 2000 til 1. januar 2001. Det er ikke sammenliknbare tall fra første halvår 2000, men ifølge Skipsregistrene i Bergen var det svært liten bevegelse i NOR-flåten i første halvår.