­– Jeg tror mange av naboene er skeptiske til menigheten fordi den ble bygget i stedet for en park som skulle komme, sier Fredrik Bødtker (81).

Bødtker bor like over gaten fra «kirken med gress på taket». I likhet med andre naboer fikk han invitasjon til å være med på åpen dag. Det ser ut som han har lyst til å gå inn, men han nøyer seg med å stå på fortauet og se på.

– Dette er et flott arrangement, sier han.

Amerikansk oppskrift Som mange andre frimenigheter, så har Bergen Frikirke mange medlemmer som ikke bor i nærmiljøet. Det gjør at kirken ikke har like lett for å få en lokal tilknytning som en statskirke har.

Teamleder på søndagsskolen, Arild Sondre Sekse, sier han håper åpen dag kan være en av tingene som gjør at kirken ikke fremstår som en eksklusiv klubb.

– Forhåpentligvis kan vi ha et stort skilt på fortauet, slike som de har i USA, hvor det står hva som til enhver tid skjer i kirken, sier han.

Så nye ansikter

Grillukten kjennes over hele parkeringsplassen. Barn med ansiktsmaling hopper rundt over alt. Bak en malt finérplate står det en mann og roper på norsk – med engelsk aksent.

– Kom og kast svamper på meg! Det er det kjekkeste som finnes!

Mannen heter Chris Jennings og er ungdomspastor i kirken. Sammen med blant andre pastor Leif Erik Nilsen har han ansvaret for at naboene føler seg velkommen.

— Jeg kan ikke gi noen tall, men jeg vet at det var en del innom som ikke pleier å gå her hver søndag, sier Nilsen.

– Jentene best En av dem som ikke går i kirken hver søndag er Andrea Solum (10), som er med skolevenninnen Kristiane Sekse i dag.

– Nå har jeg gjort alt utenom å bli malt i ansiktet. Jeg har spist pølse, kastet svamper på pappaen til Kristiane og hoppet i hoppeslottet, sier hun.

Erlend Smith Eide (13) var en av de mange som hadde ansvar for aktivitetene. I to timer sto han og plukket opp tomme colabokser fra bakken ettersom de yngste traff med sine blinkskudd.

– Det var faktisk jentene som var flinkest, avslørte Erlend.

ANNIKEN C. MOHR