— Vi er Play Station-generasjonen, og er kanskje ikke vant med så mye fysisk aktivitet som man var før, sier vernepliktig Biethar Ovlla (22).

Han og medsoldatene på Haakonsvern tilhører en stadig mer eksklusiv gruppe: nemlig de som får gjennomføre førstegangstjenesten.

— Noe av grunnen til at så mange faller fra kan også være at sesjonen er for dårlig. Det er veldig lite informasjon om hva som venter deg, og da er det mange som får seg en overraskelse når de begynner på tjenesten, sier Fredrik Lerø (19).

Må redusere aktiviteten

Rundt 11.000 soldater blir hvert år kalt inn til førstegangstjeneste. I løpet av tjenesten blir imidlertid mer enn 3500 soldater sendt hjem. Det skjer til tross for at Forsvaret på sesjon skal luke bort ungdommer som ikke har forutsetninger for å gjennomføre tjenesten.

Forsvaret vedgår at de ikke har vært flinke nok til å sile ut de dårligste kandidatene.

— Vi er absolutt ikke fornøyde med at frafallet er så stort. Noe av problemet har vært at det går for lang tid fra ungdommene var på sesjon til de møter til tjeneste. På denne tiden er det mye som kan forandre seg, sier pressetalsmann Eystein Kvarving i Forsvaret.

Han sier det er en rekke grunner til at frafallet er så stort.

— En stor del handler om medisinske forhold som har endret seg siden sesjon. I tillegg er det noen som ikke får sikkerhetsklarering fordi de har begått straffbare forhold. Men det er selvsagt uheldig at vi kaller inn ungdommer som ikke kan fullføre, sier Kvarving.

Forsvaret har nå innført en ny sesjonsordning som de håper skal redusere frafallet. Da blir sesjonen gjennomført kortere tid før oppmøte til førstegangstjenesten, og det legges større vekt på å motivere den enkelte til en karriere i Forsvaret.

— Når frafallet er så stort må vi prioritere de avdelingene som har beredskap, for eksempel Garden og Grensevakten. Men frafallet fører dessverre i enkelte tilfeller til at avdelinger i Forsvaret må redusere aktiviteten, sier Kvarving.

Øker belastningen

Stortingets ombudsmann for Forsvaret, Kjell Arne Bratli, er heller ikke fornøyd med utviklingen. Han mener man kan redusere helsekravene til soldatene.

— Det er ikke sikkert alle trenger å være av et slikt kaliber at de kan gjøre krigstjeneste. Jeg tror man kan lette litt på helsekravene, og differensiere i større grad. Selv om du har gressallergi, kan du fremdeles gjøre en god jobb på et fartøy i Barentshavet, sier Bratli.

Han er også bekymret for de soldatene som er igjen.

— Når hver tredje soldat forsvinner så øker man belastning på soldatene som er igjen. Spesielt ille er dette kanskje for vaktmannskapene. En langsiktig løsning på dette problemet er å innføre kjønnsnøytral verneplikt. Da har man et enda bedre grunnlag for å velge de beste soldatene, sier Bratli.

Vurderer nye krav

Regjeringen jobber nå med en stortingsmelding som blant annet skal se på hvordan frafallet kan reduseres. Den vil være klar rundt årsskiftet. Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Roger Ingebrigtsen, åpner for å redusere kravene til soldatene.

— Noen krav må bestå, spesielt gjelder det de stridende avdelingene. Men i dag har vi også andre oppgaver som gjør at muskelkraft ikke er like viktig som det var før. Derfor kan det være aktuelt å differensiere kravene etter hvor de skal tjenestegjøre, sier Ingebrigtsen.

Hva mener du om det som skjer med norske soldater?