• Det bør settes en pris på store natur- og miljøinngrep i prosjekter som kraftlinjen i Hardanger, sier administrerende direktør Øystein Olsen i SSB.

— Kostnaden bør inngå i de samfunnsøkonomiske analysene, sier Olsen til Bergens Tidende.

Analysene er en del av beslutningsgrunnlaget når embetsverk og politikere sier ja eller nei til store investeringsprosjekter.

Økonomiprofessor Steinar Strøm har tidligere kritisert Statnett for at det ikke er satt en kostnad på naturinngrepene i Hardanger som en følge av kraftlinjebyggingen.

Vil betale for urørt natur

SSB-sjef Øystein Olsen tok opp behovet for å tallfeste verdien på naturinngrep under NVEs seminar Norges energidager i Oslo.

Olsen medgir at det ikke er noen lett øvelse å tallfeste natur- og miljøverdier:

  • Det er krevende, og man skal jo heller ikke strekke etter å tallfeste noe som ikke lar seg tallfeste. Likevel mener jeg det er riktig å gjøre dette. Det blir mindre av inngrepsfri natur og knapphet på rent miljø, samtidig som samfunnet blir stadig rikere. Dette bør komme til syne i regnestykkene. Det er all mulig grunn til å tro at verdsettingen av natur og miljø vil øke over tid, og vi bør ta hensyn til at betalingsvilligheten for natur og miljø er økende. Derfor bør dette inkluderes i de samfunnsøkonomiske analysene, sier Øystein Olsen.

Han mener dette både har å gjøre med beslutningenes legitimitet og langsiktighet å gjøre. Er ikke mulig i dag

Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas er enig med Olsen i synet på naturen:

  • Den blir viktigere og viktigere, sier Aas.
  • NVE ønsker også å kunne inkludere naturinngrep på kostnadssiden, og det er noe vi arbeider for, sier han.

Samtidig ser Aas ingen muligheter for å inkludere miljø og naturinngrep i de samfunnsøkonomiske analysene som kan lages med dagens kunnskaper:

  • De økonomiske modellene er ganske enkelt ikke gode nok, og da snakker vi globalt. Metodikken er ikke eksakt nok til at verdiene kan tallfestes på en relevant måte. De samfunnsøkonomiske analysene er ett av mange hjelpemidler vi gjør oss nytte av, men jeg tror det er lenge til så vanskelige spørsmål kan tallfestes og settes inn i et regnestykke. På dette området synes jeg ikke akademikerne har gjort særlige fremskritt siden jeg studerte på 70-tallet, sier Agnar Aas.

Han konkluderer med at man «uansett ikke vil komme utenom en skjønnsmessig vurdering når beslutningen skal tas». Klima eller natur

Om natur og miljø skulle inngå i regnestykkene, oppstår imidlertid et annet betydelig problem:

— Den store konflikten fremover blir om det er miljø og klima som skal prioriteres eller om naturen skal vernes mot inngrep, sier NVE-direktør Agnar Aas.

Hvis utslippene av klimagasser skal ned, blant annet gjennom massive investeringer i fornybar energi, vil det bety betydelige naturinngrep. Det vil si vindmølleparker, bygging av nye vannkraftverk og behov for flere nye kraftlinjer. Det vil føre til en rekke klassiske naturvernkonflikter.

Aas er ikke enig med miljøorganisasjonen Zero i at det legges for mye vekt på visuelt naturvern i Norge.

  • Nei, en rekke avbøtende tiltak, som matting av linjer og maling av master, gir veldig stor virkning - til en relativt lav kostnad.

Zeros daglige leder, Einar Håndlykken, overrasket NVE-konferansen da han snakket varmt om kraftlinjer:

  • Vi er for bygging av fornybar energi og vi er for kraftlinjer. Det fornybare samfunnet vil være synlig. Det må folk forberedes på. Energibransjen vil synes. Det må vi tåle, sa han og appellerte til bransjen om å ta mindre hensyn til det visuelle naturvernet og mer hensyn til miljø og klima.

Enig med Olsen? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor.