For to måneder siden ble bloggeren Eivind Berge fra Bergen pågrepet etter at han skal ha kommet med drapstrusler mot politimenn på sin blogg. 34-åringen ble siktet etter straffelovens paragraf 140, som omhandler oppfordringer om straffbare handlinger.

Høyesterett mener imidlertid at det Berge skriver på sin egen blogg ikke er å anse som offentlige ytringer. Dermed anser de ikke oppfordringen om å drepe politifolk som en straffbar handling. Berge ble løslatt i slutten av juli.

Regjeringen vil nå endre loven, og i dag ble forslaget sendt ut på høring.

— Det ser ut som de mener alvor. Det er litt overraskende at det gikk så fort, men jeg har ikke tenkt til å slette det jeg har skrevet, sier Eivind Berge.

Ønsker midlertidig lovendring

— Hensikten er å muliggjøre strafforfølging av ytringer i det offentlige rom som etter sitt innhold er straffbare, uavhengig av hvilket medium som er brukt til å spre ytringen, heter det i høringsbrevet.

Bakgrunnen er at straffeloven av 1902 ikke tok høyde for internett, og en blogg faller derfor ikke inn under definisjonen for trykt skrift.

I den nye straffeloven av 2005 er ytringer på nett å anse som offentlige, men loven er ennå ikke trådt i kraft, blant annet på grunn av problemer med politiets datasystemer.

Som en midlertidig løsning ønsker regjeringen å endre definisjonen av «offentlig handling» frem til den nye straffeloven kan innføres.

— Det er ikke tilfredsstillende at sånne typer hendelser er straffefrie, sa statssekretær i justisdepartementet Pål Lønseth etter frikjennelsen.

I høringsforslaget skriver departementet:

«En kunne tenke seg en tilføyelse i straffeloven [...] slik at for eksempel oppfordringer til drap som er fremsatt på en blogg, kan strafforfølges. Departementet mener likevel at en bør endre selve definisjonen av offentlig handling [...]. Internett er i dag en praktisk viktig formidlingskanal for en rekke ulike typer budskap. Det er neppe grunn til å la formidlingsformen være avgjørende for om et budskap skal anses fremsatt offentlig etter gjeldende straffebestemmelser.»

- Rammer også venstresiden

Berge har selv skrevet om lovforslaget, som han kaller «Lex Berge», på sin blogg. Han er enig i at det meste på internett er å anse som offentlig, og sier at det er kriminaliseringen av ytringer - paragraf 140 - han vil til livs.

— Jeg tror mange støtter loven fordi de har et annet syn enn meg. Men hvis man tenker seg om, er det ikke sikkert man vil ha et samfunn der man kan straffeforfølges bare man oppfordrer til noe ulovlig, sier Berge, og legger til:

— Det gjenstår å se om jeg hadde blitt dømt, retten kom jo aldri så langt.

På bloggen skriver han at han ikke kommer med spesielt voldelige utsagn sammenlignet med enkelte feminister, venstreradikale og revolusjonære, og at loven også rammer dem:

«Du føler deg kanskje trygg under et venstreorientert regime, men det kan endre seg og du vet ikke om dine meninger vil være politiske korrekte i fremtiden.»

Vil ikke slette gamle tekster

Berge frykter dessuten at han kan bli straffeforfulgt for ting han tidligere har skrevet.

— Jeg har moderert meg, det hadde jeg planer om uansett, men jeg har ikke tenkt til å slette gamle ting. Det vil være det samme som å gi loven tilbakevirkende kraft, sier 34-åringen.

Kommunikasjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet, Gunnar A. Johansen, sier at alt som er skrevet og publisert før lovendringen blir vedtatt av Stortinget og trår i kraft, ikke vil bli vurdert etter de nye premissene.

— Ingen lover har tilbakevirkende kraft, sier Johansen.

Høringsfristen er om en drøy måned, 26. oktober.