For snart et år siden slo daværende Senterparti-leder Åslaug Haga fast at kontantstøttens tid i sin nåværende form ikke kan fortsette inn i neste stortingsperiode. Nå lanseres partiets programkomité løsningen:

«Senterpartiet vil videreutvikle kontaktstøtteordningen ved å målrette den mot familier der en av foreldrene er hjemme med barn under to år».

I dag gjelder kontantstøtten barn mellom ett og tre år og gir en utbetaling på i overkant av 3300 kroner i måneden.

— Forslaget vi har landet på er bra. Vi korter ned på det siste året og styrker ordningen for ettåringene, sier Kjersti Toppe, Sps listetopp i Hordaland, bystyrerepresentant og medlem av programutvalget.

- Har tiltro til foreldre

Styrkingen av ordningen for de yngste innebærer en dobling av utbetalingen, til over 6600 kroner i måneden.

— Programkomiteen skriver ikke om doblingen, men det er det som er diskutert, sier Toppe.

I dag er det en forutsetning for kontantstøtten at barnet ikke har heltids barnehageplass med offentlig støtte. Den forutsetningen ønsker Sp å fjerne. I stedet vil de kreve at en av foreldrene er hjemme.

— Vi tror ikke det er slik at alle ettåringer har det bedre i barnehagen enn hjemme, sier Kjersti Toppe.

Mye av kritikken mot kontantstøtten har gått på at barn har godt av å gå i barnehage på grunn av sosial læring, språkutvikling og lek med andre barn.

— Det er stor forskjell på ett- og toåringer. Jeg har tiltro til at foreldrene velger det som er best for sine barn, sier Toppe.

I takt med barnehageutbyggingen har andelen mottakere av kontantstøtten vært jevnt nedadgående siden 1999. Den gang mottok foreldre til 74 prosent av barn mellom ett og tre år kontantstøtte. I dag er andelen under 40 prosent.

— Det er helt greit. Andelen har vært kunstig høy fordi vi ikke har hatt full barnehagedekning, sier Kjersti Toppe.

  • Det er først når vi har full dekning at valgfriheten blir reell. Det er jo slik kontantstøtten er tenkt å fungere.

Forventer motstand

Et annet stadig tilbakevendende argument mot kontantstøtten er at den hindrer integrering av barn med minoritetsbakgrunn. Ikke minst virker fravær av samvær med norskspråklige barn hemmende på språkutviklingen.

Forskning har vist at minoritetsspråklige barn i langt mindre grad sendes i barnehagen. I 2006 ble det gitt kontantstøtte til hele åtte av ti barn med minoritetsbakgrunn.

— Det er et godt argument mot kontantstøtten, medgir Kjersti Toppe.

Hun peker på at Sp også foreslår gratis kjernetid i barnehagene i bydeler og skolekretser med høy innvandringsandel.

— Det blir for lettvint å fjerne kontantstøtten. Da må man heller målrette tiltak for å få flere foreldre med minoritetsbakgrunn til å velge barnehagen for sine barn.

Bør kontantstøtten beholdes, fjernes - eller dobles? Diskuter saken her.

Paul S. Amundsen