Vil dykke til «U-864»

Ikke før har bølgene etter utsettelsen av ubåthevingen ved Fedje lagt seg, før nye metoder blir foreslått.

Nye dykkeskip gjør at dykking dukker opp som et vel så bra alternativ som heving. Det mener Bjørn Grandal i Norsk Undervannsintervensjon (NUI).

- Dette er en normal operasjon på normal dybde. På norsk sokkel dykker man rutinemessig til disse dybdene, sier Grandal. NUI er et kompetansesenter for dykking i Bergen.

Ble ikke utredet
De mener at å fjerne de anslagsvis 67 tonnene med kvikksølv om bord i ubåten «U-864» vil være mye rimeligere med dykkere. Ubåten ligger på rundt 150 meters dyp bare noen gode steinkast vest for Fedje.

Også for tre år siden foreslo NUI å bruke dykkere for å hente ut kvikksølvet - uten å få gjennomslag.

Da var det for sent. Dykking ble ikke utredet. Regjeringen besluttet i februar 2007 at ubåtvraket skulle dekkes til.

Det førte til store protester - særlig fra befolkningen på Fedje.

- Forskjellen nå er at vi har bedre teknologi og bedre sikkerhet for dykkerne. Og at den høye prisen for å heve vraket, gjør at myndighetene bør vurdere dykkere, sier Grandal.

I fjor snudde regjeringen fra det opprinnelige tildekkingsvedtaket, og ville heve ubåten. Det var status inntil forrige uke. Da sa kystministeren stopp - og utsatte hele hevingsprosjektet.

Daglig vanskeligere jobber
Usikkerhet rundt både hevingsprosessen og kostnadene er årsaken bak.

- Dykking er en forsvarlig måte å hente ut kvikksølvet. Det er også langt rimeligere, sier Grandal.

Han mener tre dykkefirma i Norge vil kunne utføre en slik dykking. Ett av dem er Technip.

Der mener Mikal Sjur Lothe at dykking er mulig.

- Ingeniørutfordringer mer kompliserte enn dette er daglige utfordringer i oljenæringen. Det spesielle med bergingsoperasjoner som dette, er at det er mye som er ukjent, sier dykkesjefen i Technip.

Han understreker at dette er hans private oppfatning.

- Særlig to ting er kompliserende. En del av vraket står begravd i sanden i en vinkel, og må sikres forsvarlig for at man skal kunne gå inn, sier Lothe.

Det andre punktet er at «U-864» er et krigsvrak.

- Vi vet ikke tilstanden på vraket, og heller ikke hva som er om bord av ammunisjon, sier Lothe. Det er heller ingen garanti for at lastelisten britene fanget opp, faktisk stemmer. «U-864» var på vei til Japan med blant annet våpen- og flydeler, ifølge den listen.

Til 200 mill.
Sammen med NUI laget Det Norske Veritas i 2008 en risikostudie om bruk av dykkere ved 150 meters dybde. Rapporten ble laget på oppdrag fra Kystverket, og sier at dykking lar seg gjøre.

Men rapporten sier ingenting om bruk av dykkere for å fjerne kvikksølvet.

- Det er underlig at det ikke er blitt utredet. Dykking er et vanlig og nødvendig verktøy i Nordsjøen, sier Grandal.

NUIs kalkyler tilsier at en dykkeoperasjon vil koste under 200 millioner kroner. Da er også undersøkelser i forkant inkludert.

Til sammenligning er prisantydningen med nederlandske Mammoet Salvage - som har fått kontrakten - en milliard.

De eksterne konsulentene i Dovre Group og Transportøkonomisk institutt mener summen er så usikker at kan bli doblet.

Hva mener du bør gjøres med ubåten?