24. juli i år ble en av Bergens rusavhengige det 22. og foreløpig siste offeret som døde av en overdose.

Selv om politiet ikke har registrert overdose-dødsfall siden den gang, er 2011 allerede verre enn fjoråret, og nesten like ille som toppårene 2006 og 2000. I en intern rapport som blir ferdigstilt denne uken, åpner Bergen kommune for at heroinavhengige i fremtiden skal få utdelt motgiften naloxon mot overdose, som første by i Norge.

Tidligere er naloxon blant rusmisbrukere prøvd i en rekke amerikanske og europeiske byer. I København er slik utdeling i gang som et forsøksprosjekt.

— Kan redde liv

I Nygårdsparken forteller Christer (41) og Gunnar (51) om noen av dem de har sett dø av overdose.

— Bestekompisen min døde for 8-9 år siden, sier Christer, selv heroinavhengig.

Gunnar, som sier han ikke går på heroin, forteller om sprøyten han for kort tid siden måtte trekke ut av kroppen til en ung kvinne. Ingen av dem vil stå frem med etternavnet sitt.

Begge ønsker derimot å være blant dem som får naloxon utdelt.

— Det vil redde liv, sier Gunnar. Han har sett en amerikansk dokumentar om motgiften da den ble utprøvd i New York. Naloxon blir i dag gitt av ambulansepersonell.

Ved at rusavhengige selv har på seg motgiften, kan avgjørende minutter bli spart. Naloxon som nesespray er et alternativ til sprøyter.

Utdelingen er likevel omstridt, fordi stoffet gir brukeren en voldsom abstinens etter heroin eller andre opiater. Naloxon har en kort virketid, noe som gjør doseringen vanskelig. Om et nytt skudd med heroin blir satt med en gang, er resultatet lett en ny overdose.

Skulle foreslå løsninger

Forslaget kommer etter at den kommunale Utekontakten i august leverte sin kartlegging over overdosene. Rapporten avdekket flere mangler i hjelpetilbudet til Bergen kommune. Den viste også at de fleste som dør av overdose dør alene på privat adresse eller i midlertidige botiltak.

Utekontakten foreslo en rekke tiltak for å bedre oppfølgingen av person som har tatt overdose, samt deres pårørende.

— Jeg vil umiddelbart sette ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide og sette i verk tiltak for å hindre nye overdosedødsfall, sa helsebyråd Hilde Onarheim (H) den gangen.

Etter det BT kjenner til, går arbeidsgruppen videre med en rekke av Utekontaktens forslag til løsninger. I tillegg til utdeling av naloxon, er dette er blant løsningene som skisseres:

Bedre informasjonsarbeid. Øke bevisstheten rundt overdoser og årsakene i narkomiljøet. Avlive myten om at det er politiet som først dukker opp dersom man ringer etter en ambulanse ved en overdose.

Bedre identifikasjonsarbeidet. Finne ut hvordan en kan registrere personer som tar overdoser for å kunne drive oppsøkende virksomhet mot disse.

"Hvor flinke er egentlig kommunen til å identifisere mennesker som er i risikosonen" er et av hovedspørsmålene arbeidsgruppen har stilt seg.

De har spesielt jobbet med å finne kreative måter til å omgå taushetsplikten og få et register over hvem som tar overdoser. AMK registrerer ikke i dag personen som har tatt overdosen. En person kan med det ha tatt overdose ti ganger på fire måneder uten at helseapparatet kjenner til dette mønster. Finner kommunen en måte å registrere dem på, kan personene i risikosonen oppsøkes og man kan finne ut hvorfor det skjer så ofte.

I overdosenotatet påpekes det også et behov for å etablere en enhetlig linje i det kommunale hjelpeapparatet når det gjelder oppfølging av overdose. Arbeidsgruppen mener hver enkelt overdose må følges opp.

Sterkere rusfølelse

Arbeidsgruppen foreslår også økt tiltak overfor narkomiljøet i form av oppsøkende virksomhet og informasjonsarbeid. Et av de viktigste poengene er at en overdosesituasjon er dødelig om det ikke er folk til ste de. Antall overdoser synker gjerne ikke som følge av dette, men antall dødsfall kan bli færre.

Lørdag ettermiddag er høysesong for handel og vandel i Nygårdsparken. En ambulanse kjører sakte forbi. Litt etter kommer en politipatrulje kjørende. På noen sekunder er de 30–40 menneskene på "Pusher's Hill" blitt langt færre.

Gunnar og Christer blir stående. En politimann går ut og vandrer frem og tilbake. En mann med litt høyt inntak av russtoff roper ut om utlendingene i parken. Han sier det er hans park, ikke utlendingenes.

— Jeg gikk på heroin tidligere. For ti år siden var jeg nede i 38 kilo, før jeg klarte å komme meg opp igjen, sier Gunnar.

De to forteller om hvordan folk hjelper hverandre til å sette sprøyter. Få heroinavhengige røyker stoffet i Norge, i motsetning til de fleste europeiske land.

— Det var en liten gutt som sa han ikke gadd å røyke heroinen. Han kunne spare penger på å gå rett på sprøyter, sier Gunnar.

Synes du heroinavhengige bør få utdelt motgiften naloxon? Si din mening under!