I 1981 fikk kommunen kjøpe området nedenfor Troldhaugen, der Troldsalen og museet ligger i dag.

Selger var Elin Grieg. Hun fikk inn en klausul i avtalen med kommunen om at «Bergen kommune stiller seg positiv til en regulering av den resterende del av eiendommen for utnyttelse til boligformål for fru Griegs barn og barnebarn».

Nå vil barnebarna bygge, og ikke bare til seg selv.

— Vi vil bygge både til oss selv og bygge for salg eller utleie, sier Kai Grieg til Bergens Tidende.

Elin Grieg var farmor til Kai Grieg og hans to brødre, som nå ønsker å bygge ut. Deler av tomten er eid av deres onkel Jan Grieg, og er ikke med i utbyggingsplanene (se kart).

Attraktive tomter

Selv om utbyggingsplanene er helt i startfasen, er det klart at det vil bli snakk om mer enn tre eneboliger.

— I gjeldende reguleringsplan er det tegnet inn seks eneboliger og et rekkehus med 3-6 enheter på vår eiendom, og det er utgangspunktet, sier Grieg.

Den reguleringsplanen er fra 1983, men Grieg sier de så sent som i 2000 fikk tilbakemelding fra kommunen om at de kunne godta en ny plan med 17-23 boenheter.

Tomtene ligger attraktivt til, dels i åsen på østsiden av alleen som fører inn til Troldhaugen og dels ned mot sjøen ved siden av museområdet.

Kritisk til planene

Utbyggingsplanene har allerede møtt motstand. Grønn etat i kommunen er «meget kritisk» til boligbygging i skråningen som går opp fra Troldhaugveien, alleen der tusenvis av turister hvert år går for å komme til Edvard Griegs hjem.

Kai Grieg utelukker ikke at de vil bygge i skråningen, i tråd med det som er tegnet inn i reguleringsplanen fra 1983.

— Det er ikke sikkert at vi bygger i den delen i hele tatt. Men vi kan ikke si at vi ikke skal bygge på en del før vi har gått gjennom saken med kommunen, sier han.

Veikryss i alleen

I reguleringsplanen fra 1983, som ble stadfestet som sent i 2001, vil atkomstveien til de nye boligene dessuten gå langs og krysse Troldhaugveien, som de tre brødrene faktisk eier.

Heller ikke det spørsmålet er avklart ennå, selv om Grieg innser at det er kontroversielt.

— Vi stiller helt åpent. Vi ønsker å finne en best mulig løsning for Troldhaugen og området rundt. Av dem som har gitt høringsuttalelse er det bare en som ønsker veien velkommen, sier Grieg.

Grønn etat frykter også privatisering av et fellesareal ved sjøen, men Grieg sier dette området har blitt gjort til fellesareal ved en tabbe i kommunen.

— Da vårt planområde ble tatt ut av kommunedelplanen ble det brukt feil farge nede ved sjøen. Det området er fellesområde for de husene vi skal bygge, sier Grieg.

Kritisk til stor utbygging

Ledelsen på Troldhaugen er positive til en utbygging, men bare hvis en begrenses til boliger til Elin Griegs barn og barnebarn.

— Synet både til styreleder Herman Friele og meg selv er at vi holder fast på avtalen om at barn og barnebarn til Fru Grieg må ha mulighet til å bygge bolig til seg selv, sier fungerende direktør Ragna Sofie Grung Moe ved Edvard Greig Museum KF.

— Så dere støtter Griegbrødrenes bygging av boliger til seg selv, men ikke flere boliger enn det?

— Ja, slik forstår vi avtalen. Vi er positive til disse Griegbrødrenes initiativ til å bygge, men da gjort pietetsfullt og i tråd med ordlyden fra den gang, sier hun.

Foreslått fredet

Foreløpig er utbyggingsplanene lite konkrete. Planene ble lagt ut 13. juni, og planleggerne i Opus Bergen AS går nå gjennom høringsuttalelsene. Daglig leder Geir Håland i Opus Bergen AS sier de tidligst vil ha klart et utkast til reguleringsplan om et par måneder.

Parallelt med utbyggingsplanene går også behandlingen av Norges Miljøvernforbunds forslag om å frede hele Troldhaugen-området. Mesteparten av Griegbrødrenes eiendom ligger innenfor dette området.