Linjen for Internasjonalt solidaritetsarbeid (ISA) ved Åsane Folkehøgskole er vel tilbake på Åsane etter studieturen til India. Midt oppi pakking, avslutninger og båttur på Sognefjorden, kan kanskje India føles fjernt allerede.

Men sterke minner sitter lenge, og Christine Bergheim Christensen og Charlotte Jonstang Hagen snakker gjerne om et av møtene som gjorde sterkest inntrykk på dem. For bare noen uker siden hadde de et spesielt møte med en gruppe indiske gutter.

I et klasserom ute på landsbygda i India går det slag i slag med norske barneleker, danser og sang. Hode, skulder, kne og tå, boggie, knutemor og rødt og grønt lys blir forklart og demonstrert av jentene fra Åsane Folkehøgskole og responsen er stor. Snart er hele rommet fylt av sang, dans og smilende ansikter.

Rusavhengige barn

— Happy, happy! Det er svaret jentene fra ISA-linjen får når de spør om hvordan det er å være på denne leiren.

I all gleden og entusiasmen er det vanskelig å forestille seg alle enkeltskjebnene som er samlet i dette rommet. Elevene ved Åsane fhs er på besøk på en rehabiliteringsleir for slum-og gatebarn med rusproblemer. Her er 26 gutter mellom 10 og 14 år samlet på en 20 dagers leir for å starte på veien bort fra rusproblemene. Gjennom den frivillige organisasjonen, APSA, som driver denne leiren, har jentene fra Åsane fhs fått muligheten til å komme på besøk.

— Det er veldig spesielt å plutselig sitte midt oppi et av samfunnets store sosiale problemer. Jeg har jo sett det på TV og lest om det før, men det er noe helt annet å faktisk møte disse guttene, sier Christine.

APSA jobber også med å integrere barna i forskjellige typer skoler og praktisk yrkesopplæring etter endt leir, slik at de ikke skal falle tilbake i samme situasjon.

De fleste av guttene har bakgrunn fra slummen i Bangalore. Mange har levd på gata i flere år. En skjebne de deler med rundt 80.000 barn i Bangalore by. Alle guttene har rusproblemer. Dette er en utbredt problematikk blant gatebarn i India.

Sniffer korrekturlakk

— Det er først og fremst korrekturlakk de sniffer, kan Laksha fra APSA fortelle oss.

— Gjerne opp til seks bokser om dagen. I tillegg sliter mange med alkoholproblemer og røyker sigarer i stort omfang.

Disse guttene er noen av de få heldige som blir hjulpet bort fra gata. De har fått tilbake drømmene om en ny og bedre fremtid.

— Håpet er så mye sterkere enn det livssituasjonen skulle tilsi, kommenterer Christine.

Christine og Charlotte er enige om at det er stor forskjell på indisk og norsk ungdom.

— Hadde vi blitt utsatt for de samme utfordringene som disse guttene, hadde vi blitt handlingslammet. De indiske guttene vi møtte har et enormt håp og pågangsmot, dette til tross for de enorme belastningene de er utsatt for. De er veldig takknemlige for den muligheten de har fått til å komme seg bort fra gata. De tar ikke ting for gitt, i motsetning til hva som ofte er tilfelle her hjemme i Norge, sier jentene.

— Hva skal dere bli når dere blir store da, spør ISA-jentene?

Drømmer om å være helt

Iveren er stor etter å svare, etter antall hender som ivrig veiver i luften å dømme.

— Jeg skal bli advokat og hjelpe moren min, sier en.

Andre skal bli politimenn, elektrikere, ingeniører og leger. En av de yngste guttene reiser seg opp, ser på oss med et tankefullt ansikt, grubler en stund og sier til slutt:

— Jeg skal bli helt jeg!

Den lille helten heter Salman. Han er 9 år, og vil bli filmhelt når han blir stor. Han vil være stjerne i en actionfilm. Salman kommer fra et slumområde i Bangalore hvor han bor sammen med moren og 9 søsken. Faren vet han ikke hvor er. Salman sluttet på skolen i 2. klasse da han var 7 år. De var flere kamerater som gjorde det samme, og ble med noen eldre gutter i en gategjeng som misbrukte rus.

Slåss om rusmidler

I to år var han med i denne gjengen. De pleide å samles hver dag for å ruse seg. Salman jobbet på et verksted for å finansiere rusbruken sin. I tillegg samlet han som mange gatebarn søppel som en inntektskilde. Han forteller at halvparten av det han tjener går til gjengen, og halvparten til familien. Gjengen deler de samlede inntektene til guttene likt mellom seg, og kjøper inn whisky og korrekturlakk.

— Etter at vi har ruset oss, slåss vi og har konkurranser, sier Salman.

Han forklarer at vinneren av slåsskampen eller konkurransen får mer rusmidler eller penger. Slåsskampene er ofte mellom forskjellige guttegjenger i området. Salman viser meg noen karategrep, og forteller at de også konkurrerer om å drikke hele whiskyflasker fortest eller røyke flest mulig sigarer.

— Men nå skal jeg ikke gjøre dette mer, avslutter Salman.

— Jeg skal hjelpe familien min, gå på skolen og ta meg av søstrene mine.

Sterke minner

Tilbake på Åsane fhs er helteskolen blitt til et sterkt minne.

— Jeg sitter igjen med et smil om munnen når jeg tenker tilbake på møtet med disse guttene. Positiviteten og håpene var så store, til tross for den vanskelige situasjonen, sier Charlotte.

— Det er godt å tenke på at de vi har møtt er de heldige, de kan komme seg ut av det", legger Christine til.

Christine og Charlotte føler de har fått mange nye perspektiver på ting etter denne turen. Vi har blitt mer kritiske til det som fremstilles i media for eksempel. Det er sant at det er mye trist og forferdelig i verden, men vi må ikke glemme at det også er mye håp, pågangsmot og glede. India er mye mer enn store mager og desperate ansiktsuttrykk. Det er det viktig å huske på.

**Les også:

Behov for burka

Reddet av Drømmeskolen**

Jentene fra Åsane sammen med sine indiske venner.
Karine Risnes
Salman utenfor rehabiliteringsleiren.
Karine Risnes
Christine og guttene har laget en skikkelig utfordring for knutemor.
Karine Risnes