I praksis betyr det at de to partiene ikke vil tillate byrådet å si nei til bybanen, selv om den lokale regningen blir høyere enn forutsatt.

— Vi har ingen bedriftsøkonomisk tilnærming til bybanesaken, men en samfunnsøkonomisk. Jeg mener det er naivt å tro at vi får servert bybanen på et sølvfat uten egeninnsats, sier KrFs Trygve Birkeland til BT.

— For oss er bybanen nesten en hellig ku. Vi er like avhengige av bybanen som av Ringveg vest. Og vi må være forberedt på å ofre litt lokalt for å få den realisert, dersom det skulle være nødvendig, sier Terje Gilje, også KrF.

— Dette vil vi være svært tydelige på overfor Høyre, og det blir et viktig punkt i en eventuell avtale om byrådssamarbeid, sier Gilje.

Gjennom hele valgkampen, og i lang tid før det igjen, har Høyres Monica Mæland terpet på at Høyre vil si nei til bybanen dersom staten ikke oppfyller til punkt og prikke de forpliktelsene som er forutsatt i Bergensprogrammet: Staten må dekke et eventuelt driftsunderskudd, og staten må bevilge en nærmere definert sum til investeringene i Bergensprogrammet.

Flere uttalelser kan lede til den konklusjon at Høyre med lett hjerte vil vippe bybanen ut av Bergensprogrammet og bare bygge busstrasé mellom sentrum og Nesttun dersom ikke kravene til staten oppfylles på øret.

— Hvis vi ikke får oppfylt alle våre ønsker fra staten, så må vi bare se på alternative måter å finansiere bybanen på. For eksempel ved å forlenge bompengeperioden. Bygging av bybanen er en forutsetning for vår deltakelse i et samarbeid med Høyre. Her skal det veldig lite til før det blir vanskelig for oss å delta, sier Venstres Hans-Carl Tveit.

— Vi vil være ufravikelige på at bybanen må bygges som en del av Bergensprogrammet, sier Trygve Birkeland.