Rektor Mari Sundli Tveit ved Norges miljø— og biovitenskapelige universitet (NMBU) vil ikke miste studenter som Mariya Khanamiryan, Raxi Richard Gomes og Edith Zighe Kiitsao.

— Jeg er glad du er på vår side, sier Mariya Khanamiryan fra Armenia til rektor Mari Sundli Tveit til Aftenposten.

Tre utenlandske studenter og rektoren møter Aftenposten på campus i Ås. Khanamiryan, Raxi Richard Gomes fra Bangladesh og Edith Zighe Kiitsao ville ikke hatt råd til å studere i Norge hvis de måtte betale skolepenger. Gratis utdanning var viktigste grunn til at de valgte Norge. Og hvis de først skulle betalt, ville de valgt mer kjente utenlandske universiteter.

— Min familie har ikke mulighet til å støtte meg med penger, forteller Gomes, som studerer samfunnsvitenskap.

Men Regjeringen har foreslått å innføre skolepenger for studenter som disse. I forslaget til statsbudsjett får alle høyskoler og universiteter et kutt. Disse pengene kan de ifølge et lovforslag dekke inn ved å kreve studieavgift fra studenter som kommer fra land utenfor EU og EØS.

Vil ta regningen selv

NMBU får et kutt på 3,2 millioner kroner neste år. Saken er ikke ferdigbehandlet av universitetets styre, men rektor Mari Sundli Tveit ønsker ikke å sende regningen til de utenlandske studentene.

— Det er en betydelig sum som vi gjerne skulle brukt på andre ting, men mitt forslag er at vi ikke innfører det i 2015, sier hun.

— For oss handler det om grunnlaget for vår faglige virksomhet. Vår internasjonale studentpopulasjon har sitt tyngdepunkt andre steder enn i EU. Vi jobber med globale problemstillinger, og det krever internasjonalt samarbeid langt utenfor EUs grenser, sier rektoren.

Halvparten sier nei

Aftenposten har snakket med rektorene ved Norges åtte universiteter. Halvparten sier de vil gå inn for helt eller delvis å droppe skolepenger ved sitt universitet hvis budsjettforslaget går gjennom, altså subsidiere utenlandske studenter med mange millioner kroner. Resten har ikke tatt stilling til spørsmålet.

— Vi har i utgangspunktet ingen planer om å innføre studieavgift. Vi mener de internasjonale studentene som kommer hit er en veldig god investering i vårt fremtidige internasjonale nettverk, sier rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen. Universitetet har fått et kutt på nesten åtte millioner kroner.

Rektorene ved Universitetet i Tromsø (UiT) og i Oslo (UiO) tenker i samme baner, men understreker at styret ikke har behandlet saken.

— Jeg vil klart innstille på at styret finner løsninger som gjør at studenter utenfor EU kan komme til oss uten ekstra økonomiske forpliktelser, sier rektor i Tromsø, Anne Husebekk.

Høye levekostnader i Norge

UiO-rektor Ole Petter Ottersen sier han vil foreslå at universitetet dekker deler av kuttet.

— Er det ikke urettferdig at nordmenn må betale for å studere i utlandet, mens utlendinger kan studere gratis her?

— Vi må se helhetsperspektivet. Vi har høye levekostnader, snakker et språk som snakkes av få og ligger utenfor de store veikryssene i Europa. Omtrent det eneste vi kan legge i potten er høy faglig kvalitet og fravær av skolepenger.

95.000 kroner pr. student

I snitt må hver student må betale rundt 95.000 kroner i året hvis hele kuttet skal dekkes inn, ifølge tall fra Kunnskapsdepartementet.

Dette er en het sak i Regjeringens forhandlinger med Venstre og KrF, som startet denne uken. De to mellompartiene er sterke motstandere av forslaget, men deres utdanningspolitiske talspersoner kan ikke garantere at det blir stoppet.

- Viktig sak

— Jeg synes dette er blant de viktigste sakene på utdanningsfeltet. Jeg har sagt til våre forhandlere at dette må prioriteres høyt. Veldig mange er imot dette. Jeg har ikke hørt noen som er for, bortsett fra Høyre og FrP, så vi har gode kort på hånden, sier nestleder Iselin Nybø (V) i utdanningskomiteen på Stortinget.

— Vi kan ikke stille garantier og ultimatumer når vi går inn i forhandlinger. Det blir tøffe forhandlinger, men vi har så gode argumenter at jeg tviler på at dette blir det vanskeligste å forhandle om, istemmer KrFs Anders Tyvand i samme komité.