Mer fokus på mannsrollen i det norske samfunnet, og mindre stivbent praktisering av taushetsplikten, er andre tiltak statsråden foreslår for å gjøre noe med den økende familievolden.

Dåvøy er rystet etter Sveio-drapene, og mener voldsbekjempelse må få mer plass på den politiske dagsordenen.

— Vi må i større grad ha fokus på barna og mannen - tilby dem behandling og terapi. Menn utøver jo volden i over 90 prosent av tilfellene, sier KrF-statsråden til Bergens Tidende.

I fjor var barne- og familieministeren i New York og besøkte et krisesenter. Tankene derifra ønsker hun nå å sette ut i live her til lands.

— Barna, særlig guttene, sto i sentrum. De ansatte fortalte meg at rundt 80 prosent av alle gutter med fedre som slo, endte opp som voldsutøvere selv - eller ble utsatt for vold også senere i livet. Behandlingen tok utgangspunkt i dette, med gode resultater, sier Dåvøy.

«New York»-modellen er ikke mye forskjellig fra måten Senter for krisepsykologi i Bergen jobber med flyktningbarn.

— Ved hjelp av gruppeterapi lærer barna å bearbeide inntrykkene, samt å sette ord på det som har skjedd. De lærer også alternative måter å håndtere konflikter på, forteller familieministeren.

Hun viser til at krisesentrene på Hamar og i Moss, allerede har innført behandlingen. Nå vil Dåvøy at tilbudet skal bli landsomfattende.

I høst åpnet ressurssenteret Reform i Oslo - et slags omvendt krisesenter. Her får menn som slår tilbud om hjelp.

Forebygging gjennom behandling er veien å gå, mener Dåvøy. Likevel vil hun ikke love at Bergen og andre byer kan få et liknende tilbud.

Statsråden er opptatt av å skaffe til veie mer kunnskap om hva som driver menn til vold.

— Hvorfor ligger menn så høyt på volds- og selvmordsstatistikkene? For å si noe om dette, trenger vi å vite mer mannsrollen i dagens samfunn, mener Dåvøy.

Hun viser til at flere forskningsprosjekter allerede er satt i gang. Blant annet i regi av Nordisk Råd, som skal granske den nordiske mannen med lupe.

Barne- og familieministeren er redd for at taushetsplikten er en hemsko i kampen mot familievolden.

Dåvøy går inn for at krisesentrene, barnevernet, skoler, barnehager, politi og helseinstitusjoner i større grad skal kunne varsle hverandre ved mistanke om familievold. I dag er skottene mellom avdelingene i hjelpeapparatet for tette, mener hun.

— Et eksempel: Når kvinner og barn flytter hjem fra krisesentre, må andre institusjoner varsles.

— Men krisesentrene frykter jo at en uthuling av taushetsplikten, skal skremme kvinne fra å oppsøke dem?

— Taushetsplikten kan jo ikke hindre de ulike hjelpeinstansene i å rope et varsku: «Her er det en familie som trenger hjelp». Vi mener ikke at taushetsplikten er for streng, men at den tolkes for strengt.

Dåvøy understreker at det har vært en utvikling på dette området de seneste årene, og at mange kommuner har institusjoner og etater som samarbeider godt.

Senere i år kommer regjeringen med en felles handlingsplan, der man vil foreslå tiltak for å redusere vold mot kvinner og barn.