— Vi må sørge for at det blir mulig å gi politidistriktene kompetansen og utstyret som trengs til å foreta korrekt identifikasjon, sier Anne Rygh Pedersen (Ap), statssekretær i Justisdepartementet.

Nyttårsaften i fjor klarte albanske Ali Spahiu - som nå er tiltalt for å tilhøre en organisert innbruddsliga - å lure politiet på Hønefoss til å tro at han var italiensk statsborger.

Først etter at Spahiu var løslatt, fikk politiet på Hønefoss vite at mannen de hadde pågrepet og sluppet fri var etterlyst av Hordaland politidistrikt.

Før han i februar i år ble pågrepet i Bergen, rakk Spahiu ifølge tiltalen å gjennomføre to nye innbrudd med et utbytte på til sammen 160.000 kroner.

— Det er uakseptabelt at det ikke blir oppdaget at en pågrepet person er etterlyst av et annet politidistrikt. Vi må få på plass rutiner som gjør at de ulike politidistriktene samarbeider godt nok, sier Rygh Pedersen.

- Bør sone i hjemlandet

Elektronisk utstyr gjør det mulig raskt å kontrollere fingeravtrykk mot Kripos' databaser, men ikke alle politistasjoner har teknologien som trengs.

— Hvis det er et ressursspørsmål, er det noe vi vil se på. Å finne etterlyste personer igjen etter at vi har løslatt dem, koster mer enn å sørge for at de blir korrekt identifisert når vi først har pågrepet dem, sier Rygh Pedersen.

Både politi og politikere fra Høyre og Frp har kritisert ordningen med at utenlandske statsborgere blir utvist fra Norge etter å ha sonet syv tolvtedeler av straffen sin. Vel tilbake i hjemlandet er de fri, og flere vender tilbake til Norge under en ny falsk identitet.

— Det ideelle er at de ikke soner i Norge i det hele tatt. Vi vil aller helst overføre dem til soning i hjemlandet med en gang, sier Rygh Pedersen.

Styrker yttergrensene

Justisdepartementet venter nå på at høringen om planen for å avvikle soningskøen skal avsluttes i august. Det forventes bred politisk enighet om at utenlandske statsborgere skal sone i hjemlandet.

— I Kriminalomsorgen er man allerede i gang med å kartlegge hvem som kan overføres. Jeg forventer at man tidlig i høst kan komme i gang med å gjennomføre økt overføring av innsatte til soning i hjemlandet, sier Rygh Pedersen.

Statssekretæren håper økt kontroll i Schengens yttergrenseland vil hindre utviste kriminelle fra å returnere til Norge under falsk identitet.

— Det skal opprettes et egent fond for å styrke yttergrenselandene i Schengen, slik at man kan forsterke grensekontrollene. Yttergrenselandene bærer uforholdsmessige store kostnader, og kontrollerer jo innreise til hele Schengen-området, sier Rygh Pedersen.

- Italia viktig

Italia er ofte første stopp på ruten for kriminelle fra Balkan på vei til Norge. Etter å ha tatt seg ulovlig inn i Italia, står de mer eller mindre fritt til å reise rundt i hele Schengen-området.

— Det viktigste for Norge er kanskje at andre yttergrenseland styrker sine kontroller. Italia er veldig aktuelt i forhold til Albania, sier Rygh Pedersen.

Hun understreker at kampen mot organisert kriminalitet er en prioritert oppgave i Norge.

— Vi ser at mer og mer av det som skjer i Norge har tilsnitt av grenseoverskridende organisert kriminalitet. Det ser vi på menneskehandel, narkotikakriminalitet og organiserte tyveiraid. Dette står høyt på vår dagsorden, sier Rygh Pedersen.

Statssekretæren berømmer Hordaland politidistrikt for etterforskningen som har ledet til at fem personer nå er tiltalt for å tilhøre en organisert innbruddsliga.

— Det er veldig positivt at politiet avdekker denne type kriminalitet. Det er jobbet bra i denne saken, sier Rygh Pedersen.

Larsen, Håkon Mosvold