— Hadde vi visst at det ville gå to eller tre år til soning, ville det i mange saker blitt gitt helt andre straffer, sier Martin Tenold, sorenskriver i Bergen tingrett.

Han ble sjokkert da han fikk vite at flere av de kriminelle han har dømt til fengsel må vente i årevis på å få sonet straffen.

  • Fredag 5. mai sto over 700 domfelte i kø for å sone straffen sin i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.
  • Én av disse har ventet i over fire år på å få sone en narkotikadom.
  • 14 domfelte har stått i soningskøen i over tre år.
  • 79 har ventet over to år.
  • 247 har stått i kø i mer enn ett år.

— Jeg ble overrasket da jeg så tallene. Jeg trodde ikke det sto så dårlig til. Dette handler om tilliten til hele rettsvesenet, sier Tenold.

Sikkerhetsmekanisme

— Hvis tiden i soningskøen blir for lang, uten at de kan bebreides den domfelte, bør en sikkerhetsmekanisme slå inn. Det kan for eksempel skje etter et år i soningskøen, mener han.

Her er sorenskriverens fire ulike forslag til hva som skal skje hvis en straffedømt må vente i over ett år på å få sone straffen:

  • Straffen anses som sonet.
  • Fengselsstraffen blir omgjort fra betinget fengsel eller en annen reaksjon, for eksempel samfunnsstraff
  • Straffen reduseres med en dag for hver dag den dømte står i kø utover tidsfristen.
  • Den dømte får rett til å få behandlet straffeutmålingen på nytt av domstolen.

Vil vite når det er plass

— Det er ikke ubetydelig om soningen av straffen kan skje dagen etter dommen er rettskraftig eller om to år. Skal man begynne et nytt og bedre liv, må man få sone straffen sin, sier Tenold.

Sorenskriveren mener en del av problemet er at domstolen ikke vet når personen de dømmer faktisk får fengselsplass.

— Domstolen burde fått vite når personen som skal dømmes kan få soningsplass, slik at dommerne kan vurdere om fengsel er den riktige straffen, sier Tenold.

Han understreker at hensynet til soningskøen ikke vil være avgjørende i de alvorligste straffesakene.

— Har man for eksempel begått et drap, er de allmenne hensyn så tungtveiende at må man sone uansett, sier Tenold.

- Køen skal vekk i 2009

Forslagene til Sorenskriveren presenteres i dag på en strafferettskonferanse i Sogn og Fjordane.

Det er imidlertid ikke første gang et slags amnesti til dem som har ventet lengst blir lansert. I en kronikk i Aftenposten 1. august i fjor, foreslo tidligere politimester i Oslo, Willy Haugli, å gjøre dommene til dem som har ventet lengst om til betinget fengsel.

— Å omgjøre gamle dommer til betinget fengsel eller samfunnsstraff er et høyst aktuelt forslag. Vi er svært åpne for å tenke i de baner, uttalte Knut Storberget, som da var opposisjonspolitiker, til Aftenposten den gang. I dag er han justisminister.

Sorenskriverens utspill kommer like før Storberget skal legge frem en plan for avviklingen av soningskøen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringen har uttalt at målet er å fjerne soningskøen i løpet av denne stortingsperioden, som varer til 2009. Det lyktes i går ikke for Bergens Tidende å få en kommentar fra Storberget.

4300 straffer skal sones

28. februar var det ifølge Kriminalomsorgen 2579 domfelte i soningskøen, men i realiteten er det enda flere som har en straff de må sone.

Om lag 770 kriminelle som er dømt til en ubetinget fengselsstraff regnes ikke med. Kriminalomsorgens definerer nemlig at man først er en del av soningskøen, hvis det har gått over to måneder siden dommen ble rettskraftig.

Domfelte på rømmen telles heller ikke med. Over 400 personer er ifølge Kriminalomsorgen etterlyst av politiet for ikke å ha møtt til soning.

I tillegg har over 500 domfelte fått utsatt soning. Totalt er det derfor rundt 4300 personer som har en fengselsstraff de ikke har sonet.

BEKYMRET: Martin Tenold.