Byggetrinn tre i bybaneutbyggingen, strekningen Lagunen-Flesland, vil bli den raskeste, med en gjennomsnittshastighet på ca. 70 kilometer i timen. Sporene vil holde tilnærmet jernbanekvalitet. Et par minutter spart her, kan likevel bety mye for driften.

— Jo høyere hastighet, jo færre vogner trenger vi. Dermed er vi mindre sårbare dersom vogner må tas ut av trafikk. Vi har 17 totalt i dag. To av disse er reservevogner. Det er litt knapt, har vi erfart. Det er derfor vi er så opptatte av hastighet, sier administrerende direktør Paul M. Nilsen i Bybanen AS.

- For få dører

I planarbeidet er det lagt til grunn at reisetiden mellom Byparken og Flesland vil bli 42 minutter. Men ifølge en rapport fra konsulentfirmaet Railconsults fra 2010 og Fjord1 Partners egne erfaringer, kan det plusses på seks minutter. Fredag sa Fjord1 Partner til Bergens Tidende at de mener årsaken til dette er få dører i vognene.

— Passasjerstrømmen inn og ut av vognene flyter ikke spesielt godt. Det gjør vi at vi bruker lengre tid på holdeplassene, sier driftssjef John Hansen i Fjord1 Partner, som står for bybanekjøringen.

Allerede i 2010 fastslo Railconsult i en rapport at dørplasseringene var årsaken til at Bybanen bruker mer enn de tiltenkte 21 minuttene mellom Byparken og Nesttun. Reisetiden er 23–24 minutter, og går ikke ned.

Flere grunner

— Det er ikke er hastigheten i seg selv vi vil vurdere. Hastigheten er direkte knyttet til sikkerheten og vil ikke være det første vi har fokus på. Fjord 1 Partner sine sikkerhetsstatistikker er svært gode og det ønsker vi å beholde, sier daglig leder i Fjord1 Partner, Gry Miriam Olsen.

Hun forteller at selskapet vil se på tiltak for å effektivisere Bybanen for å korte ned kjøretiden fra A til B.

— Her snakker vi om stopp i forbindelse med av og på stigning, passasjerstrømninger,

sikkerhetstiltak på traseen og informasjonskampanjer.

Populær

Olsen sier det er flere grunner til ønsket om å effektivisere.

— Vi i har nå driftet banen en stund og opparbeidet oss erfaring. Da er en evaluering på sin plass for å sørge for at vi

samlet gir kunden best mulig produkt. Populariteten for Bybanen gjør også at man tidvis har kapasitetsutfordringer som vi håper å forbedre.

Dagens 32 meter lange vogner har fire dører på hver side, to foran og to bak, og en lang midtseksjon uten dører. De nye vognsett er ti meter lengre og får en ekstra dør på hver side i forhold til de gamle vognene. De skal settes i drift når strekningen mellom Lagunen og Flesland åpner i 2016.

Sparer 25 millioner

Når det tredje byggetrinnet står ferdig, vil Bybanen disponere til sammen 28 vogner. Dersom man lykkes med å korte ned reisetiden med få minutter, vil man unngå å måtte gå til innkjøp av en 29. vogn. Det betyr ca. 25 millioner kroner spart.

— Vi som utbygger vil også se om det er noen forbedringsmuligheter. Det er mye som påvirker farten, for eksempel hvor mange stopp det er og hvor lang tid man bruker på hvert stopp, sier direktøren i Bybanen-utbyggingen, Roger Skoglie.

Han forteller at de blant annet vil se på muligheten til å flytte valideringen av billetter til utsiden. De vil også forlenge holdeplasser i byggetrinn tre slik at de blir bedre tilpasset de lange vognsettende.

Nedsette en arbeidsgruppe

I neste uke møtes Bybanen AS, Skyss og Fjord1 for å diskutere om det skal nedsettes en arbeidsgruppe som vil få i oppgave å se om strekningen Byparken-Flesland lar seg gjennomføre på kortere tid enn de 41–43 minuttene som er beregnet nå.

— Vårt utgangspunkt er at vi skal være så konkurransedyktige som mulig. I dag har vi en knapphet på vogner sammenlignet med den publikumstilstrømmingen vi opplever. Ingen forventet vel at Bybanen skulle bli så populær som dette, sier Nilsen.