MARIANNE RØISELAND

KARI PEDERSEN

Sist gang endte det med aksjoner, 4000 underskrifter — og et politisk magaplask for byrådet.

Byrådets barnehagebehovsplan ble plukket i fillebiter av koalisjonen, som slo utvetydig fast at barnetallet skal være ni på småbarnsavdelinger og 18 på avdelinger med barn over tre år. Likevel vil byrådet i budsjettet som presenteres om vel en uke, hente frem igjen forslaget om å øke barnetallet i småbarnsavdelingene fra ni til 14 barn.

Samtidig får småbarnsavdelingene tilført en ekstra førskolelærer. Fem barn ekstra gir 250.000 i økt statstilskudd årlig, pluss selvfølgelig økt foreldrebetaling. Deler av den økte inntekten forsvinner i lønn til en ekstra pedagog.

Lavere foreldrebetaling

Pengene som blir igjen, akter byrådet å tilbakeføre til foreldrene i form av lavere satser.

— Vi satser på at dette skal gjøre det mulig å redusere foreldrebetalingen med 15 prosent, sier Ruth Grung til Bergens Tidende.

— Er dere ikke redd for å utløse samme rabalder som sist gang det ble foreslått å øke barnetallet?

— Vi må gå for det vi tror på. Tross alt står det over 3000 barn i kø og venter på en barnehageplass. Jeg synes disse ungene har krav på plass. Vi må forme politikken ut ifra de overordnede mål vi setter oss, sier hun.

300 flere småbarnsplasser

I dag er det ca. 850 småbarnsplasser i de kommunale barnehagene. Å øke barnetallet fra ni til 14 vil gi nær 300 flere plasser, håper barnehagebyråden, som presiserer at barnetallet bare vil økes der dette er forenlig med arealkravene. Der det etter loven er plass til flere barn, med andre ord.

Finansbyråd Trond Tystad har tidligere varslet at det kan bli aktuelt å skubbe på alle investeringer, for å kjøle ned kommunens utgiftsnivå. Utsatte investeringer vil også ramme den ambisiøse barnehageutbyggingen det er lagt opp til. I tillegg er det mange steder problemer med å få klarert tomter til de nye barnehagene.

Klar for aksjoner

Siri Breistein, med barn i Søre Skogvei Barnehage, sto sentralt da foreldrene aksjonerte sist gang byrådet ville øke barnetallet. Hun kvier seg ikke for å ta fatt på nytt.

— Jeg har papirene hjemme og husker godt hvordan vi gjorde det sist. Det var faktisk en positiv opplevelse. Ganske raskt fikk vi 4000 underskrifter og god støtte politisk.

Situasjonen i barnehagen er allerede ille nok, mener Breistein. På avdelingen der hennes treåring har plass, er tre av fire nå syke. Siden barnehagen ikke kan ta inn vikar, blir det å låne personale fra andre avdelinger.

— Det er blitt slik at jeg hver morgen tenker på om vi ikke burde finne annen tilsynsordning. Treåringen gråter når vi forlater barnehagen. Enkelte dager er det kaotisk, men jeg ser at de ansatte gjør sitt beste under vanskelige forhold, sier Siri Breistein.